Kryokirurgi betegnes også ofte som frysebehandling. Frysebehandling brukes for å fjerne både godartede og ondartede forandringer i huden. Les mer i artikkelen under.
Frysebehandling brukes til å fjerne vorter, pigmentflekker og enkelte typer hudkreft. Behandlingen går ut på at man sprayer flytende nitrogen på huden ved hjelp av en spesialkolbe eller en bomullspinne.
Hvordan virker frysebehandling
Behandlingen gir en kontrollert frostskade i huden. Etter frysebehandlingen dannes det en skorpe i huden, som forsvinner i løpet av 1-2 uker. Ved frysebehandling av vorter kan man oppleve å få en blemme i huden.
Bivirkninger av frysebehandling
Det er vanlig å ha litt ubehag i huden noen dager etter behandlingen. Tap av pigment i huden kan forekomme. Ved behandling av hudkreft fryser man hardere, og man kan oppleve å få et lite arr.
Etterbehandling etter frysebehandling
Såret kan vaskes med såpe og vann. En sårsalve (for eksempel Brulidin) kan brukes. Om du får en blemme kan du stikke hull på denne med en tynn nål. Om det kommer vesking fra huden, kan dette dekkes med et tørt plaster. Plasteret skiftes daglig.
Historien bak frysebehandling
Frysebehandling har vært brukt i århundrer i behandling av både hudsykdommer og andre lidelser. De første rapportene, fra gamle Egypt, fra 2500 år før Kristus, brukte de nedkjøling som en behandling får sårskader og traumer. Samme teknikk ble brukt av kirurgene til Napoleon. Ofte i sammenheng med amputasjoner. James Arnott rapporterte senere bruk av frysebehandling for hodepine, nevralgier og som en metode for å bedøve huden. I 1889 utviklet Campbell White en kryospray som ble på -190 °C. Han brukte sprayen i behandlingen av ulike hudsykdommer som herpes, vorter, utvekster og lupus. I årene etter ble ulike fryseapparater utviklet. Disse brukte i hovedsak solidifisert CO2 og flytende oksygen. Først etter andre verdenskrig ble flytende nitrogen (-196 °C) tatt i bruk. Flytende nitrogen benyttes i dag. En av pionerene var Dr. Ray Allington. Han beskrev frysebehandling for hudkreft, vorter og utvekster i huden. I moderne tid bruker man fortsatt flytende nitrogen, med ulike teknikker og systemer. Det håndholdt kryoterapiapparatet, som brukes i dag, ble utviklet av Michael Bryne i 1968. I dag er kryoterapi en av de mest brukte teknikker i behandlingen av både godartede og ondartede hudforandringer.
