Talgvorter er en svært vanlige
godartete utvekster i huden. De går under
flere navn som senile vorter, talgvorter og
”gammelmannsvorter”.
Talgvorter
Seboreiske keratoser (talgvorter) begynner vanligvis som flate mørke flekker i huden. Noen får kun en enkeltstående ”flekk”, mens de fleste får flere. Etter hvert utvikler de rue vorteliknende overflater og blir tykkere. Fargen varierer fra lysebrun til mørkebrun. De er ofte rue å ta på, og kan ha en stearinaktig tørr overflate. I størrelse varierer de fra noen få millimeter til flere centimeter store. De kan forekomme hvor som helst på kroppen. De er vanligst på bryst, rygg, ansikt og hender. Seborreiske keratoser forekommer ikke på slimhinnene, under føttene eller i håndflaten. Om man ser på hudforandringen med et forstørrelsesglass (dermatoskop), vil man, som regel, se små hornperler. Det er ingen ting man kan gjøre for å forebygge dannelse av seborreiske keratoser. Det er ikke smittsomt.
Talgvorter: forekomst
I kliniske studier har man funnet at 88% av befolkningen over 64 år har en eller flere seborreiske keratoser. De forekommer også i yngre aldersgrupper. I en studie fra 2000 fant man seborreiske keratoser hos 8.3% av menn og 16.7% av kvinner. De er vanligere hos de med lys enn hud, enn de med mørkere hud.
Talgvorter: årsak
Årsaken til seborreiske keratoser er ukjen. De oppstår hyppigere på soleksponerte områder. Det antas at det er et genetisk komponent, da slike forandringer ofte går igjen i enkelte familier.
Seborreiske keratoser er ikke farlige, og de fører vanligvis ikke til noen plager. De kan være kosmetisk skjemmende. De kan komme borti klær, og de kan periodevis bli betente. Hos noen forsvinner de av seg selv. Vanligvis blir de værende over lang tid. Det er viktig å skille seborreiske keratoser fra andre pigmenterte forandringer i huden. Den viktigste diagnosen å utelukke er føflekkreft. Andre tilstander man bør vurdere er vanlige føflekker, vorter, skin tags, lentigo (leverflekker), solskadet hud og basaliomer.
Diagnostikk og behandling av talgvorter
En lege vil, som regel, stille diagnosen seborreiske keratoser kun ved å undersøke huden. Ved usikkerhet tar man en liten hudprøve. Seborreiske keratoser behøver, i seg selv, ingen behandling. Om man likevel velger å fjerne dem, er det utelukkende av kosmetiske årsaker. Hudleger vurderer flere alternativer for å gi et best mulig kosmetisk resultat ved fjerning av talgvorter:
- Frysebehandling & kurettage: Dette er den mest brukte metoden. En hudlege vil da, som regel, skrape (kurettere) overflaten på keratosen først, for å fjerne det øverste hornlaget. Deretter blir området forsiktig frysebehandlet. Det vil danne seg en liten skorpe, som faller av i løpet av få dager. Risikoen ved frysebehandling er tap av pigment i området (hypopigmentering). Det er alltid en risiko at keratosen kan komme tilbake. Utført korrekt er det kosmetiske resultatet, som regel, svært bra.
- Trikloreddiksyre (TCA peeling): Det er mulig å pensle flate seborreiske keratoser med denne syren. Syren etser bort det øverste hudlaget, og gir, som regel, et svært godt kosmetisk resultat.
- CO2 laserbehandling: Et mer kostbart alternativ er å brenne bort hudforandringen med en CO2 laser.
.jpg)
