De aller fleste legemidler kan gi utslett som bivirkning. Det er dog visse medikamenter der risikoen for legemiddelutløst utslett er vanligere.
Hvilke legemidler har høyest risiko
Antibiotika
NSAIDS: Ibux, naproxen, voltaren
Epilepsi medisiner
Sulfonamider
Hvordan ser et legemiddelutslett ut Det finnes ingen fasitsvar på dette spørsmålet. Legemiddelutslett kan manifestere seg på flere måter i huden.
Makulopapuølst utslett: Legemiddelutslett dekker vanligvis et større hudområde og ses som røde ”prikker” og kuler (makulopapuløst) i huden på armer, ben og noen ganger mage og rygg. De fleste er i god allmenntilstand. Slimhinner, føtter og hender er vanligvis ikke affisert. Et slikt utslett går vanligvis over i løpet av 1-2 ukers tid.
Elveblest og angioødem: Elveblest ses som røde kløende hevelser og vabler i huden. Utslettet er flyktig, og kommer ofte kort tid etter inntak av et medikament. Angioødem er en dypere hevelse i huden (ødem), og er spesielt vanlig etter inntak av såkalte ACE-hemmere.
Pustuløse reaksjoner: Ved slike legemiddelreaksjoner får man et kviseliknende utslett i huden. Typisk er små verkebyller (pustler) og røde ”prikker”. Utslettet rammer ofte hudfolder og ansikt. Sjeldne varianter av slike reaksjoner (AGEP) kan kreve innleggelse på sykehus.
Eksem reaksjoner: Eksem er ikke den vanligste typen legemiddelreaksjon, men kan forekomme. I uttalte tilfeller kan en slik eksem reaksjon dekke større deler av kroppen.
Erythema multiforme: Dette er en spesiell hudreaksjon som vanligvis utløses av infeksjoner (spesielt herpes). Det kan også komme som følge av inntak av en medisin. De ses som ringformede utslett på armer, hender, ben og føtter.
Stevens Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (TEN): Stevens-johnson syndrom er en alvorligere type hudreaksjon. De gir et utslett som rammer både huden, slimhinne i munn, øyne og underliv. I alvorlige tilfeller kan man få hudavløsning av varierende grad. Ved større hudavløsning vil man måtte innlegges på en hudavdeling eller brannskadeavdeling. Det er viktig å slutte inntak av utløsende medikament så raskt som mulig. Heldigvis er slike reaksjoner sjeldne.
DRESS syndrom: Dette er en sjelden legemiddelreaksjonder man får et generalisert utslett og forhøyede verdier av såkalte eosinofile celler på blodprøver. Hevelse i ansiktet er vanlig.
Hva er årsaken til legemiddelutslett Legemiddelutslett kan være utløst ved allergiske og ikke-allergiske mekanismer. Det er altså ikke slik at et utslett grunnet en medisin alltid skyldes allergi.
Kan en legemiddelreaksjon være alvorlig Vanligvis går legemiddelutslett vekk hvis man slutter å ta medikamentet uten å gi noen alvorlige senvirkninger. Det finnes enkelte sjeldne legemiddelreaksjoner som er mer alvorlige. Spesielt alvorlig er tilstanden Stevens-Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse der man får hudavløsning og affeksjon av slimhinner.
Hvordan stilles diagnosen Det er ikke alltid enkelt å stille diagnosen legemiddelutslett. Ofte vil sammenhengen i tid mellom debut av utslett og inntak av en medisin være avgjørende. De fleste legemiddelutløste utslett kommer 2-3 uker etter førstegangs eksponering av en ny medisin. Hvis man senere i livet tar samme medikament på nytt vil også utslettet komme raskere, of noen ganger i løpet av få timer.
