Akne: Årsak og forløp

Oslo Hudlegesenter

Akne: Årsak og forløp  


Akne
rammer, på et eller annet tidspunkt, 80% av de mellom 11 og 30 år. Ubehandlet kan det føre til arrdannelse, depresjon og sosiale problemer  - for de som er hardest rammet. Kviseplager er generelt mest uttalt i alderen mellom 16-17 år hos jenter, og 17-18 år hos gutter. En antar at ca 20%, av de med Akne i tenårene, også vil være plaget i voksen alder. I tenårene er som regel gutter hardere rammet enn jenter, mens i voksen alder er kvinner oftere rammet enn menn. En regner med at 12% av kvinner og 5% av menn over 25 år har kviser. En høyere forekomst hos voksne kvinner kan være relatert til bruk av kosmetikk.

Hvorfor får man kviser?

Det er flere årsaker til at man får kviser. De viktigste er (1) -tilstopping av utførselsgangene fra talgkjertlene og hårsekken med dannelse av hudormer (Mikrokomedoner), (2) -påvirkning av hudbakterier, (3) -overproduksjon av talg (Sebum) og (4) -frigjøring av signalmolekyler som fører til betennelse i huden. Kviser begynner med at utførselsgangene til talgkjertlene tettes mer eller mindre igjen. Her vil det da dannes en liten plugg som kan utvikle seg til en hvit eller svart hudorm (Komedon), eller en betent rød kvise. Oppsamlingen av talg fører til overvekst av bakterien Propionibacterium acnes som igjen skaper betennelse. Akne går ofte i familier, så en arvelig komponent er også medvirkende.

Hvorfor får man mest kviser i tenårene?

Kviser begynner som regel i tidlig pubertet. I denne aldersgruppen begynner binyrebarken å produsere økt mengde hormoner (Androgener) som igjen øker produksjonen av talg. Noen er ekstra følsomme for slike kjønnshormoner. Risikoen for kviser når et maksimum i 17-19 års alder og avtar deretter. De fleste er kvitt kviseplagene i 25-årsalderen, men noen er også plaget i voksen alder.

Hvordan ser kviser ut?

Kviser begynner vanligvis i tiden før puberteten. Det begynner som regel med noen få hudormer (Komedoner) i pannen. Lukkede Komedoner (hvite hudormer) ses som hudfargede eller hvite små nupper (”papler”) i huden.  Åpne Komedoner (sorte hudormer) ses som utvidede porer med en sort ”prikk” i midten. Det utvikler seg deretter til å involvere større deler av ansikt, hake og hals. Fullt utviklet ser man en blanding av åpne og lukkede Komedoner, og et variabelt antall betente røde kuler (papler) og verkebyller (pustler). De som er hardest rammet for også Akne på ryggen og brystkasse, samt dannelse av større dype hudcyster og kuler (Nodulocystisk akne). Akne som sykdom varierer altså fra de med hovedsakelig hudormer, til de med papler og pustler til den alvorligste formen Nodulocystisk akne.

Kan man få kviser av ytre faktorer eller mat?

Mange med kviser synes det er kosmetisk skjemmende og bruker kosmetikk og dekkremer. Slik okklusjon kan i seg selv fremprovosere kviser. Kosmetikk Akne er en egen diagnose, og skyldes Akne fremprovosert ved bruk av kosmetikk. Det er utført flere studier på Akne og matinntak, og dette ble oppsummert i en nylig oversiktsartikkel. Det er ingen holdepunkter for at sjokolade, fettinntak eller salt er årsak til kviseplager. Den amerikanske foreningen for hudleger har ikke funnet at det er holdepunkter for å tilråde noen endringer i diett for de med kviser. Det finnes en viss dokumentasjon på at risikoen for Akne kan være noe økt hos de som drikker mye melk. Det finnes imidlertid ingen dokumentasjon på at ved å slutte å drikke melk  så vil det "kurere" ens Akneproblemer; hvilket er lite sannsynlig og kan ikke anbefales. Medisiner som steroider, Litium og visse Epilepsimedisiner kan også forårsake kviser. Man får ikke kviser av dårlig hygiene!

Kviser og psyken

Flere studier har vist at kviseplager kan forårsake psykiske problemer. Både angst, depresjon og sosiale problemer er assosiert med kviseplager. Således er det av betydning at man oppsøker lege slik at man kan få den beste behandling.

Kviser og diagnostisering

Det tas vanligvis ingen laboratorieprøver hos de med kviser. I visse situasjoner vil en lege/hudlege gå videre med testing. Hormonprøver tas hvis man har mistanke om unormale hormonelle årsaker til kviseplagene. Det vil si at man har tegn på for høye nivå av mannlige kjønnshormoner (Androgener). Hos barn ser man etter tegn som endringer i kroppslukt, tidlig dannelse av kjønnshår, rask vekst og forstørret klitoris hos jenter. Blant voksne damer ser man etter tegn som uregelmessig menstruasjon, økt hårvekst, mannlig hårtap i hodebunnen og barnløshet. I denne gruppen vil en lege vurdere å teste med hormonprøver. Om legen mistenker Hårrotsbetennelse kan det være lurt å ta en bakterieprøve. Man ser da etter såkalte gram negative bakterier. 


Referanser

  • Strauss JS, Krowchuk DP, Leyden JJ et al. Guidelines of care for Acne vulgaris management. J Am Acad Dermatol. 2007;56:651-63.
  • Thiboutot D, Gollnick H, Bettoli V et al. New insights into the management of Acne: an update from the Global Alliance to Improve Outcomes in Acne group. J Am Acad Dermatol. 2009 May;60(5 Suppl):S1-50.
  • Zaenglein AL, Thiboutot DM. Expert Committee Recommendations for Acne Management. Pediatrics 2006;118;1188-1199.
  • Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and Acne: a review of the evidence. Int J Dermatol. 2009, 48;339-347.