Hudsykdommer A-Å

Del på:

Oslo Hudlegesenter

Aktinisk keratose


Aktinisk keratose er en hudskade som skyldes påvirkning fra solen som kan utvikle seg til hudkreft. Det er en svært vanlig tilstand som rammer 11-26% av befolkningen i den nordlige hemisfære. Forekomsten øker med høy alder og er hyppigere hos menn. En typisk pasient har lys hud og har oppholdt seg mye i solen gjennom livet. Ubehandlet vil ca. 10% av aktiniske keratoser utvikle seg til hudkreft (plateepitelcarcinom) i løpet av 10 år. Således anses aktiniske keratoser som et forstadium til hudkreft.


Hva skyldes Aktiniske keratoser

Tilstanden skyldes soleksponering gjennom flere år. Forekomsten av aktiniske keratoser er stadig stigende. Dette kan skyldes at vi har blitt mer bevisste på å søke lege om det oppstår hudforandringer, men kan også skyldes den økte soldyrkingen i befolkningen. Andre risikofaktorer inkluderer røyking, lysbehandling (f.eks PUVA), bruk av solarium, strålebehandling og eksponering til arsenikk. Pasienter som står på immunsenkende medikamenter er også spesielt utsatt for å utvikle aktiniske keratoser og hudkreft.


Hvordan ser en aktinisk keratose ut?

Aktiniske keratoser opptrer vanligvis på soleksponert hud hos eldre mennesker; først og fremst på hodet, i ansiktet, på armer og på hender. De ser ut som små røde skjellende flekker i huden. De varierer i størrelse fra 1 mm til flere centimeter. Typisk er overflaten på flekkene ru som sandpapir, og de kan være letter å kjenne enn å se. Antall hudforandringer varierer fra person til person og strekker seg fra 1 til flere hundre. Aktiniske keratoser gir vanligvis ingen symptomer, men kan noen ganger være ømme eller klø.

Hvilke behandlingsalternativer finnes for aktiniske keratoser
Det er flere ulike behandlinger for aktiniske keratoser. En hudlege vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er det beste alternativet.

  • Frysebehandling (Kryoterapi): Enkeltstående hudforandringer behandles ofte med frysing. Dette etterlater ofte pigmentforandringer men det kosmetiske resultatet blir ofte svært bra.
  • Aldara: Aldara er en av de nyeste og mest effektive kremene i behandling av aktiniske keratoser. Virkestoffet i Aldara heter imiquimod og har vært tilgjengelig siden 1997. Dette virkestoffet aktiverer immunforsvaret lokalt i huden der kremen påsmøres og stimulerer en betennelsesreaksjon som fjerner solskadede celler. Aldara kan brukes til å behandle større områder med flere aktiniske keratoser. Det kosmetiske resultatet blir generelt svært bra. Les mer om Aldara behandling i egen artikkel.
  • PDT (fotodynamisk behandling): Dette er en form for lysbehandling som har vist svært god effekt i behandling av aktiniske keratoser. Behandlingen utføres hos hudlege. Først tar legen bort løst vev og skorper fra huden. Deretter påføres området med en krem som inneholder et virkestoff som selektivt tas opp av celler som har utviklet seg til kreft eller forstadier til av kreft. Ved så å belyse området aktiveres stoffet til å ødelegge disse cellene. Det kosmetiske resultatet blir generelt svært bra. Les mer om PDT behandling i egen artikkel.
  • Efudix: Denne kremen kan brukes for å behandle større områder, og kan i enkelte tilfeller være svært effektivt i å fjerne aktiniske keratoser. Behandlingen utføres morgen og kveld i 2-4 uker.
  • CO2 laserbehandling: En CO2 laser kan brukes for å fjerne aktiniske keratoser med et svært godt kosmetisk resultat. Her behandler man synlige enkeltstående hudforandringer, og ikke hele felt.
  • Solaraze: Denne kremen påføres 2 ganger daglig over et større område i 60-90 dager, og brukes av hudleger i behandling av aktiniske keratoser.
  • Hudkirurgi: I sjeldne tilfeller vurderer man kirurgisk fjerning av aktiniske keratoser, men dette er generelt ikke et førstevalg.



Kan man forebygge dannelse av aktiniske keratoser?


Årsaken til at man får slike hudforandringer er sollys og ultrafiolett bestråling. Dannelse av aktiniske keratoser kan forebygges ved å bruke krem med høy solfaktor daglig, og hatt/caps og skjorte ved sterk sol.


Videre kontroller


De fleste kan kontrollere seg selv og ta kontakt med hudlege hvis det oppstår nye hudforandringer. Personer med mange aktiniske keratoser bør følges med jevnlige kontroller. Dette gjelder også pasienter som står på immunsenkende medikamenter eller har andre risikofaktorer.


Linker

http://www.dermatologi.no/hudsykdommer-a-g-aktinisk-keratose.html

Aktinisk keratose



23-12-2015