Behandling av solskadet hud

Oslo Hudlegesenter

Aktiniske keratoser  

Aktinisk keratose er en hudskade som skyldes påvirkning fra solen. Det kan utvikle seg til hudkreft. Det er en svært vanlig tilstand som rammer 11-26% av befolkningen i den nordlige hemisfære. Forekomsten øker med høy alder, og er hyppigere
hos menn. En typisk pasient har lys hud og har oppholdt seg mye i solen gjennom livet. Ubehandlet vil ca 10% av aktiniske keratoser utvikle seg til hudkreft (plateepitelcarcinom) i løpet av 10 år. Således anses aktiniske keratoser som et forstadium til hudkreft.

Hva skyldes aktiniske keratoser

Tilstanden skyldes soleksponering gjennom flere år. Forekomsten av aktiniske keratoser er stadig stigende. Dette kan skyldes at vi har blitt mer bevisste på å søke lege om det oppstår hudforandringer. Det kan også skyldes den økte soldyrkingen i befolkningen. Andre risikofaktorer inkluderer røyking, lysbehandling (f.eks PUVA), bruk av solarium, strålebehandling og eksponering til arsenikk. Pasienter som står på immunsenkende medikamenter er også spesielt utsatt for å utvikle aktiniske keratoser og hudkreft.


Aktiniske keratoser - utseende

Aktiniske keratoser opptrer vanligvis på soleksponert hud hos eldre mennesker. De utvikler seg først og fremst på hodet, i ansiktet, på armene og på hendene. De ser ut som små røde skjellende flekker i huden. De varierer i størrelse fra 1 mm til flere centimeter. Typisk er ar overflaten på flekkene rue som sandpapir. De kan være letter å kjenne på enn å se. Antall hudforandringer varierer fra person til person, og strekker seg fra 1 til flere hundre. Aktiniske keratoser gir vanligvis ingen symptomer. De kan, noen ganger, være ømme eller klø.


Behandling

Det er flere ulike behandlinger for aktiniske keratoser. En hudlege vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er det beste alternativet.

 

  • Frysebehandling (Kryoterapi): Enkeltstående hudforandringer behandles ofte med frysing. Dette etterlater ofte pigmentforandringer. Det kosmetiske resultatet blir ofte svært bra.

  • Aldara: Aldara er en av de nyeste og mest effektive kremene i behandlingen av aktiniske keratoser. Virkestoffet i Aldara heter imiquimod og har vært tilgjengelig siden 1997. Dette virkestoffet aktiverer immunforsvaret lokalt i huden, der kremen påsmøres og stimulerer en betennelsesreaksjon som fjerner solskadede celler. Aldara kan brukes til å behandle større områder med  aktiniske keratoser. Det kosmetiske resultatet blir generelt svært bra. Les mer om Aldarabehandling i egen artikkel.

  • PDT (fotodynamisk behandling): Dette er en form for lysbehandling som har vist svært god effekt i behandlingen av aktiniske keratoser. Behandlingen utføres hos hudlege. Først fjerner legen løst vev og skorper fra huden. Deretter påføres området med en krem som inneholder et virkestoff som selektivt tas opp av celler som har utviklet seg til kreft eller forstadier til av kreft. Ved så å belyse dette området aktiveres stoffet til å ødelegge disse cellene. Det kosmetiske resultatet blir generelt svært bra. Les mer om PDT behandling i egen artikkel.

  • Efudix: Denne kremen kan brukes for å behandle større områder, og kan i enkelte tilfeller være svært effektivt i å fjerne aktiniske keratoser. Behandlingen utføres morgen og kveld i 2-4 uker.

  • CO2 laserbehandling: En CO2 laser kan brukes for å fjerne aktiniske keratoser med et svært godt kosmetisk resultat. Her behandler man synlige enkeltstående hudforandringer, og ikke hele felt.

  • Solaraze: Denne kremen påføres 2 ganger daglig over et større område i 60-90 dager. Kremen brukes av hudleger i behandlingen av aktiniske keratoser.

  • Kirurgi: I sjeldne tilfeller vurderer man kirurgisk fjerning av aktiniske keratoser. Dette er generelt ikke et førstevalg.


Forebygging 

Årsaken til at man får slike hudforandringer er sollys og ultrafiolett bestråling. Dannelse av aktiniske keratoser kan forebygges ved å bruke krem med høy solfaktor daglig, og  bruk av hatt/caps og skjorte ved sterk sol.De fleste kan kontrollere seg selv og ta kontakt med hudlege dersom det oppstår nye hudforandringer. Personer med mange aktiniske keratoser bør følges opp med jevnlige kontroller. Dette gjelder også pasienter som står på immunsenkende medikamenter eller har andre risikofaktorer.



Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo