Behandling av alopecia areata

Del på:

Oslo Hudlegesenter

Alopecia areata

Alopecia areata er en relativt vanlig tilstand som kjennetegnes av flekkvis hårtap. Sykdommen rammer 1-2 prosent av befolkningen.  


Årsak
Årsaken til alopecia areata er ukjent. Det er en assosiasjon til andre såkalte autoimmune sykdommer. Stress kan også være en medvirkende faktor. Biopsier av affiserte områder viser betennelse i huden med spesielle hvite blodceller (CD8+). Det er også oppbygning av bestemte signalmolekyler i huden. Selv om ulike behandlinger har vært prøvd, er effekten av disse ofte uforutsigbar. Kliniske studier har vist at spontan bedring skjer hos ca 50% i løpet av 1 år.

Forløp

Alopecia areata er en hudlidelse som har en uforutsigbar utvikling. Hos noen kommer håret raskt tilbake av seg selv, mens andre har langvarig hårtap. Målet med behandlingen er å stimulere gjenvekst av hår. Behandling er i prinsipp ikke påkrevd, og hårvet vil normalt sett komme tilbake av seg selv. Første tegn til gjenvekst av hår er utvikling av korte såkalte vellus hår i midten av flekkene. Dersom man mister mer enn 25% av håret er sannsynligheten for gjenvekst lavere. 
 

Kortisonbehandling
Er mye brukt i behandlingen av Alopecia areata, selv om effekten er noe omdiskutert. Mest brukt er Dermovat med eller uten okklusjon. Kliniske studier har vist at 47% av pasientene oppnår 25% gjenvekst med en slik behandling. For de med mild sykdom oppnår ca 50% gjenvekst. 

Våre hudleger velger ofte injeksjon med kortisonsprøyte i huden. Målet er å få medisinen ned i hårrøttene. Vanligvis brukes Kenacort i konsentrasjon 5-10 mg/ml. Behandlingen gis som regel med 4-6 ukers mellomrom. 

Immunsenkende medisiner

Immunsenkende medisiner har vært forsøkt for Alopecia areata, og vurderes kun i helt utvalgte tilfeller med langvarig hårtap. Mest brukt er tabletten Methotrexate. 


Alopecia areata en selvbegrensende tilstand som hos de fleste heles av seg selv uten behandling. Førstevalg i behandlingen er ofte kortisonkremer og injeksjon av kortison. Med økende kunnskap om hudlidelsen vil vi i fremtiden kanskje få en mer effektiv behandling. Studier ser i dag på signalmolekyler som Interferon-gamma og Interleukin-1 som kanskje kan bli nye metoder i fremtiden. 

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo