Basaliomer - den "snille" hudkreften

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Basaliomer  

Basalcellekreft (basaliom) er den vanligste formen for hudkreft. Den blir ofte omtalt som den ”snille” typen hudkreft. På fagspråket omtales basaliomer som basalcellekarsinom.  Det er en kreftform som ikke sprer seg til andre steder i kroppen. Den må likevel behandles, da den vil fortsette å vokse og forårsake skader lokalt i huden.

Hvem får basalcellekreft

Forekomsten av basaliomer har økt jevnt over de siste 50 år. Personer med lys hud har høyest risiko. Det er en viss overhyppighet hos menn. Basaliomer er vanligst i en alder mellom 60-80. Den kan også forekomme i yngre aldre. Livstidsrisikoen for et basaliom er estimert til 33-39% hos menn, og 23-28% hos kvinner.


Årsak 

Både genetiske og miljøfaktorer er medvirkende i utviklingen av basaliomer. De viktigste risikofaktorene for basaliomer er.

  1. Soleksponering: Den viktigste risikofaktoren for all hudkreft er eksponering til sollys. Ultrafiolette stråler påvirker arvematerialet i huden. Total soleksponering igjennom et liv og episoder med solbrenthet er av betydning. Både vanlig sollys og solarier øker risikoen for basaliomer.

  2. Strålebehandling: Strålebehandling øker risikoen for basaliomer i bestrålt område. Det er ikke uvanlig å se utvikling av hudkreft i områder som har fått strålebehandling. Det er dog en latens periode på opp til 15-20 år.

  3. Immunforsvaret: Alle faktorer som hemmer immunforsvaret øker isikoen for hudkreft. Dette kan være medikamenter, infeksjoner (HIV) eller andre kreftformer. Vanligst er bruk av medisiner som hemmer immunforsvaret.      Pasienter som tar slike medikamenter har en økt risiko for hudkreft.

  4. Arsenikk: Eksponering til arsenikk øker risikoen for basaliomer. Dette er ikke en veldig aktuell problemstilling i Norge, men er et større problem i enkelte utviklingsland.


Symptomer 

Basaliomer vokser sakte. De har ofte vedvart over lengre tid før man reagerer på dem som noe unormalt. Vi inndeler basaliomer i ulike grupper avhengig av deres utseende (i huden og under mikroskop) og deres vekstmønster.

  • Vanlige basaliomer: Disse begynner som en liten rød utvekst (papel) i huden. De ses som en liten ”prikk” eller ”kul”. De har ofte en skinnende overflate. Hos enkelte kan man se synlige blodkar i hudforandringen. De vokser seg sakte større over måneder/år. Det kan danne seg sår som ikke gror (ulcerasjon), skorper (kruster). De kan blø. Med tid danner det seg ofte en større kul (nodulus). Tilstanden kalles da nodulært basaliom. Disse utvekstene har som regel mer opphevde ytterkanter, og et ”krater” i midten.


  • Pigmentert basaliom: Denne varianten av basaliomer produserer      pigmentet melanin. De ser derfor noe annerledes ut enn vanlige basaliomer.   De ses som utvekster i huden, med en gråblå eller mørk farge. Pigmenterte      basaliomer kan være vanskelig å skille fra føflekker, føflekkreft eller      seborreiske keratoser.


  • Morfea basaliom: Dette er en ofte oversett variant av basaliomer. Den er vanskeligere å diagnostisere og behandle. Her danner hudkreftcellene bindevev, som ved et arr. Hudforandringen ser derfor ofte ut som et arr i huden, med eller uten synlige blodkar.


  • Overfladisk (superfisielt) basaliom: Denne varianten ses som røde skjellende flekker (plakk) i hude. De blir gradvis større. De varierer i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter. Denne varianten er vanligst på kroppen, armene og bena.


Det er mulig å utvikle basaliomer hvor som helst på huden. Likevel er det ansiktet som vanligvis rammes. En regner med at 80% av basaliomer er i ansikt. Av disse er 30% på nesen.


Risikofaktorer

En liten andel av befolkningen har genetiske faktorer som øker risikoen for å få et basaliom. Det genet som er involvert, i de fleste tilfeller, kalles PTCH. Genet finnes på kromosom 9. Det er en lang rekke syndromer og arvelige tilstander som øker risikoen for å få basaliom. Av disse er de mest utbredte Gorlin syndrom, Bazex syndrom, Rombo syndrome og Xeroderma pigmentosum.


Basalcellekreft og spredning

Bakgrunnen for at basaliomer anses som en ”snill” form for hudkreft er at de så å si aldri sprer seg til andre steder i kroppen. Det er beskrevet svært sjeldne tilfeller hvor basaliomer har spredd seg. Det er svært uvanlig. I de tilfellene som er rapportert, har de i hovedsak dreid seg om store basaliomer som har gått ubehandlet.


Diagnostisering

Diagnosen stilles ved en undersøkelse av huden. Det tas en liten hudprøve (biopsi). Hudleger er mest erfarne til å stille diagnosen basaliom. En erfaren hudlege kan ofte stille diagnosen kun  ved en enkel undersøkelse av huden.


Behandling 

Det er flere tilgjengelige behandlinger. Hvilken behandling man velger vil avhenge av alder, hvor på kroppen forandringen er, ønske om kosmetisk resultat og type basaliom.

  • Hudkirurgi: Den mest vanlige behandlingen av basaliomer er å fjerne de kirurgisk. De fjernes vanligvis med en 3-5 mm margin rundt      hudforandringene. Hudresektatet sendes inn til undersøkelse på et      laboratorium (hos en patolog). Svaret fra patologen forteller hva slags type      basaliom det er, og om alt er fjernet. Kirurgi etterlater seg et arr.


  • Frysebehandling: Dette er en enkel, rask og mye brukt metode. Det brukes særlig ofte på basaliomer utenfor ansiktet. Basaliomene fryses ned (kryobehandling), og man dreper derved kreftcellene. Ulempen med  denne behandlingen er at man ikke med sikkerhet kan vite om alt er borte, og det gir ofte et arr.


  • Fotodynamisk behandling (PDT): Behandlingen tilbys av hudleger og på hudavdelinger. Fotodynamisk behandling består av at man påfører en krem på basaliomstedet. Kremen inneholder et virkestoff som selektivt tas opp av kreftcellene i huden. Etter 3 timer belyses området med et rødt lys, som      aktiverer kremen. Reaksjonen som skjer dreper kreftcellene. Det kosmetiske   resultatet er vanligvis svært bra.


  • Aldara: Overfladiske og små nodulære basaliomer kan behandles med en krem som smøres på hjemme. Aldara er en krem som stimulerer      immunforsvaret til å angripe hudkreftcellene i et basaliom. Kremen påføres      5 ganger i uken (f.eks. mandag til fredag) før sengetid. Dette skal man      gjøre i totalt 6 uker. Effekten bedømmes vanligvis 12 uker etter avsluttet      behandling. Det kosmetiske resultatet blir som regel svært bra.


  • Strålebehandling: Strålebehandling brukes mindre i dag enn tidligere. Det er et alternativ for visse typer og i visse situasjoner. Det er spesielt egnet for basaliomer rundt øyne og kroppsåpninger.

Da basaliomer ikke sprer seg er det heller ikke noen vanlig dødsårsak. Ubehandlet kan basaliomer vokse lokalt og forårsake store vevsskader på omliggende strukturer. Det er derfor tilrådelig å komme til behandling så tidlig som mulig.

Tilbakefall kan forekomme etter behandling. Ved tilbakefall er ny behandling nødvendig. Dersom du har fått behandling bør du selv følge med på området, om det dukker opp nye hudforandringer. Vi vet videre at de som har hatt et basaliom har 30% høyere risiko for å få et nytt basaliom et annet sted på kroppen, enn de som ikke har hatt et basaliom. Det er ingen retningslinjer som krever kontroller. Mange ønsker likevel at en lege ser over huden periodevis.


Forebygging

Den viktigste risikofaktoren for basaliomer er soleksponering. Soling øker også risikoen for andre typer hudkreft. Hvis du har hatt et basaliom er det lurt å unngå for mye sol i ansiktet, bruke solkrem og følge generelle solvettsregler!



Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo