Behandling av rynker

Oslo Hudlegesenter

Behandling av rynker  

Vitamin A og dets derivater er mye brukt i reseptfrie og reseptbelagte kosmetiske produkter. De går ofte under fellesbetegnelse retinoider. Både naturlig forekommende og syntetiske A-vitaminer er dokumentert å kunne forbedre og forhindre solskader i huden.


Hva er Vitamin A?

Vitamin A (retinol) er et reseptfritt naturlig virkestoff, mye brukt i cosmeceuticals. Andre naturlige A-vitamin derivater er retinyl-palmitate, retinaldehyde, isotretinoin og tretinoin. Adapalene og tazarotene er syntetiske A-vitamin derivater som har liknende virkemåte. Vitamin A er et lipofilt molekyl (tiltrekkes av fett) som utøver sin effekt inne i hudcellene.


Hvordan virker retinoider?

Retinoider fungerer ved å binde seg til reseptorer inne i hudcellene. Virkestoffet binder seg til ulike reseptorer (RAR, RXR) i cellekjernen. Denne bindningen stimulerer celledeling og normaliserer det ytre laget av huden (keratiniseringen).


Bakgrunn

Den første og mest kjente studien om A-vitamin og hud ble publisert av Kligman og Wilis i 1975. Utforskerne anmerket forbedring i hudens pigmentering og utseende ved bruk av retinoider. De første studiene som undersøkte bruken av Vitamin A til behandling ble publisert i 1983. I tidligere studier ble tretinoin 0.05% mest brukt, mens man i senere studier også har undersøkt retinol og høyere konsentrasjoner av A-vitaminsyre.


Retinol

Retinol er det mest brukte virkestoffet i cosmeceuticals mot fine linjer. Ved kontakt med huden vil en andel av retinol omdannes til de aktive virkestoffene retinaldehyde og A-vitaminsyre. Retinol er mindre irritativt på huden enn andre retinoider, og generelt godt tolerert. Flere kliniske studier har dokumentert effekten av topikalt Vitamin A til hudforbedring. Virkestoffet egner seg for alle hudtyper, og da retinol er mindre irriterende, vil de med sensitiv hud ofte tolerere behandlingen bedre enn andre A-vitamin derivater. En klinisk studie i anerkjente Archives of Dermatology, har vist at bruk av Retinol over 24 uker bedrer fine linjer og øker kollagenproduksjonen i huden. En annen studie fra 2009 dokumenterte også den hudforbedrende effekten på solpåvirket hud.


Tretinoin

Det best dokumenterte virkestoffet mot hudaldring og rynker er A-vitaminsyre (tretinoin). A-vitaminsyre er et reseptbelagt virkestoff og må skrives ut av lege på resept. Ved bruk av tretinoin vil man se typiske forandringer under mikroskopet. Bindingene mellom hudcellene blir løsere, man får en tykkere overhud og konsentrasjonen av kollagen og elastin øker med tid. Kontakttiden mellom de pigmentproduserende cellene og hudcellene reduseres, noe som forklarer forbedring i hyperpigmentering. Tretinoin er dokumentert å ha gunstig effekt mot rynker, ruhet i huden og hyperpigmentering ved langtids bruk. Som ledd i hudforbedring brukes som regel tretinoin i konsentrasjon 0.01 – 0.1%. Senere studier på høyere konsentrasjon av tretinoin (0.1%) dokumentert en forbedring av rynker som følge av kronisk soleksponering.


Eneste forbedring en kan forvente første måneds bruk er en glattere hudoverflate. Regelmessig bruk over flere måneder er nødvendig for å bedre fine linjer og pigmentering. American Academy of Dermatology sin offisielle anbefaling ved bruk av A-vitaminsyre er at man begynner forsiktig, og at man kombinerer behandlingen med en fuktighetskrem. Noen tolerer kun å bruke tretinoin 2-3 kvelder i uken. Etter 1 års bruk kan man redusere hyppighet til vedlikeholdsbehandling to dager i uken for å opprettholde effekten. A-vitaminsyre skal ikke brukes av gravide, ammende og med forsiktighet hos personer med eksem og rosacea.


Retinoid dermatitt

En vanlig bivirkning ved bruk av retinoider er såkalt retinoid dermatitt. Det hentyder på en irritativ reaksjon i huden, og er spesielt uttalt de første ukene. Det ses som økende rødhet, flassing og lett kløe. Retinoid dermatitt avtar etter 2-4 ukers bruk, og kan motvirkes mot å starte forsiktig kun 2-4 kvelder i uken. Alle som bruker vitamin A produkter, bør også tilrådes å bruke en fuktighetskrem og solkrem om sommeren. 


Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo