Behandling med Botox

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Botox

Botox er et legemiddel som brukes til å behandle flere ulike tilstander. Bruk av medisinen ble først beskrevet i 1970. I små doser kan man injiseres toksinet i tutvalget ansiktsmuskler for å glatte ut rynker. De vanligste områdene som behandles er sinterynke, panne og linjer rundt øyne. Botox brukes også til å redusere svette i armhuler og hender.

 

Bakgrunn

Botox ble først FDA godkjent til å behandle muskelspasme rundt øyne og ansikt i 1989. Ved behandling av muskler rundt øyne oppdaget man også at medisinen hadde en forbedrende effekt på rynker. Dette ble først publisert av Jean Carruthers i 1987. I dag er Botox en viktig del innen flere medisinske spesialiteter til behandling av overdreven svette, overaktiv blære og muskelsykdommer med spasmer.

 

Virkemåte

Virkestoffeft i Botox heter Botulinum neurotoxin. Det produseres naturlig av bakterien Clostridium. Farmakologisk sett finnes det 7 ulike typer som nummereres A-G. Kun type A og B brukes i medisinsk behandling. Botox binder seg til en reseptor på nerveceller og danner et såkalt SNARE protein. Disse forhindrer frigjøring av signalmolekylet acetylcholin som gjør at muskler trekker seg sammen og svettekjertler aktiveres. Botox blokkerer altså nerveimpulsene til små ansiktsmuskler og hindrer at disse trekker seg sammen. På den måten blir huden over glatt og rynkene rettet ut.

 

Kosmetisk bruk av Botox

I USA ble det i 2014 utført ca. 7 millioner behandlinger med Botox mot rynker. Ved å hemme utvalgte muskler kan man redusere dynamiske rynker – linjer som oppstår ved bevegelse. Behandlingen påvirker statiske linjer som er tilstede ved hvile. Botox brukes mest til å behandle sinterynke, panne og kråketær rundt øynene.

 

Hvordan utføres behandlingen

Sprøytespissen som brukes ved behandlingen er veldig tynn og de fleste opplever lite ubehag. Mange beskriver det som et myggstikk. Behandlingen i seg selv tar 5-10 minutter avhengig av hvor mange områder som behandles. Man kan gjenoppta alle aktiviteter med en gang etter behandlingen. Det tar 2-4 dager før man merker effekten og 7-10 dager før man får full effekt. Effekten varer i gjennomsnitt 3-5 måneder etter den første behandlingen og lenger ved gjentatt behandling. De fleste må utføre behandlingen 2-3 ganger årlig.

 

Behandling av panne med Botox

Jobben til pannemuskelen er å holde øyelokkene åpne og løfte pannen. Det er stor variasjon mellom personer hvor kraftig muskelen er. Det er også vanlig at muskelen er asymmetrisk og gir ulike linjer på høyre og venstre side. Hvis man får tunge øyelokk vil rynker i pannen bli mer synlige da de «jobber» for å holde øynene oppe. I en slik situasjon er det høy risiko å behandle med Botox som kan gi midlertidig tunge øyelokk. Målet med behandling er å glatte ut dynamiske linjer uten å gi et kunstig utseende. Da muskelens form og anatomi varierer stort mellom personer er det her viktig med en erfaren behandler som kan tegne opp og markere musklene som skal behandles.

 

Behandling av sinterynke med Botox

Behandling av sinterynken (glabella) er den vanligste bruk av Botox kosmetisk. Behandlingen reduserer linjer mellom øynene. En annen viktig effekt er at øyelokkene hever seg noe i hvile som gir et mer åpent blikk. Spenningshodepine kan også bedres. Sinterynken består av flere muskler. Viktigst er muskelen corrugator på hver ytterside og procerus sentralt. Behandlingen i seg selv er rask og består av 5-7 små stikk i huden.

 

Løft av øyenbryn

Det er mulig å gi et løft og forme øyenbryn ved bruk av Botox. En vil typisk først behandle sinterynken som gir et mer våkent blikk. En vil deretter også sette en liten dose i ytre del av øyenbrynet for å hemme musklene som drar øyet ned.

 

Botox mot kråketær

Fine linjer kalt kråketær er vanlig rundt øynene. En liten mengde Botox settes som små innstikk i ytre del av muskelen orbicularis oculi. Behandlingen består typisk av 3-6 små innstikk øverst i huden.

 

Rynker på nesen

Såkalte bunny lines er fine linjer på utsiden av nesen. De skyldes overaktivitet av muskelen nasalis. Behandling består av tre små injeksjoner på hver side av nesen og en sentralt.

 

Botox mot svetteplager

Botox er den mest effektive behandling av lokaliserte svetteplager under armhuler og hender. Behandlingen utføres med en lokalbedøvende krem og består av små stikk i området. Effekten kommer etter 3-7 dager og man får en betydelig svettereduksjon. De fleste har effekt 3-6 måneder men andre også lenger. Behandlingen må gjentas når effekten går ut. Det er ingen risiko.

 

Hvilke områder behandles mot svette

Botox brukes i hovedsak til behandling av svette under armhuler, hender og lyske. Det er en veldig enkel prosedyre. En må møte 30 minutter før timen og få på en bedøvende krem. En må påregne ca. 20-25 stikk på hvert område. Med bedøvelseskrem er dette noe de fleste kun opplever lett ubehag av.

 

Bivirkninger

Behandling med Botox er svært trygt og bivirkninger er sjeldne. Ved behandling av rynker i ansiktet er lett ømhet og rødhet 1-2 dager vanlig. Hodepine er rapportert men ikke vanlig. Forbigående tunghetsfølelse i øyelokk kan forekomme ved behandling av panne. Noe asymmetri kan forekomme og hvis uttalt korrigeres.

 

Typer Botox

Botulinum toksin leveres i 2 hovedtyper – A og B. Til kosmetiske indikasjoner og svettebehandlinger brukes nesten alltid Type A. Det er ulike varianter tilgjengelig:

 

Botox & Vistabel: Inneholder OnabotulinumtoxinA. Godkjent til behandling av sinterynke fra 2002 og linjer rundt øynene fra 2013.

 

Dysport & Azzalure: Inneholder AbobotulinumtoxinA. Ofte førstevalg til behandling av svette da det fordeler seg best under huden.

 

Xeomin: Den nyeste formuleringen av botulinum toksin. Brukes i hovedsak til behandling av rynker.

 

Botox og immunitet

Kroppen kan utvikle såkalte antistoffer mot botulinum toksin. Det vil si at immunforsvaret lager stoffer i blodet, som nøytraliserer virkningen av behandlingen. Denne reaksjonen gjør at behandlingen varer kortere, og at man mister effekten av Botox. Ikke alle får en slik reaksjon, men det er heller ikke helt uvanlig. Immunitet mot Botox vil først utvikle seg hos de som har hatt gjentatte behandlinger. Våre hudleger vil da bytte til et annet botulinum toksin slik som xeomin eller dysport. 

 

Hvem skal ikke behandles med Botox
Botox skal ikke brukes av gravide, ammende og ved visse nerve- og muskelsykdommer.