Behandling av pigmentflekker

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Hyperpigmentering

Det finnes flere ulike typer hyperpigmenteringer. Vanligste årsak til pigmentforandringer er leverflekker, melasma og talgvorter. Før man tilråder kosmetisk behandling av hyperpigmentering, er det viktig å bli undersøkt av hudlege . Etter en undersøkelse har legen mulighet til å tilråde en aktuell behandling avhengig av årsak. Aktuelle behandlinger er. 
 

  1. Frysebehandling (kryoterapi)

  2. Kurettage (skraping)

  3. Laserbehandling

  4. Krembehandling

  5. TCA peeling

  6. Fruktsyrepeeling


Leverflekker

En solar lentigo er en pigmentflekk som skyldes eksponering for sollys. En solar lentigo betegnes ofte som en leverflekk eller aldersflekk. Forekomsten øker med alder. En leverflekk ses som en ensartet flekk i huden som varierer i farge fra lys til mørk brun. En lentigo er en godartet forandring. Det er viktig å utelukke ondartede forandringer som kan likne. 


Melasma

Melasma er en vanlig tilstand som gir hyperpigmentering i ansiktet. Typisk for melasma er symmetrisk brun hyperpigmentering i ansiktshuden. Det rammer vanligst kinnet, overleppene og pannen. De fleste får økte plager om sommeren, og merker avbleking av hyperpigmenteringen om vinteren. Årsaken er ukjent, men en viktig medvirkende faktor er eksponering for sollys. Andre risikofaktorer for hyperpigmentering er bruk av P-piller. De med mørkere hudtype er disponert. Melasma under svangerskap er vanlig og kalles da kloasma, eller på engelsk "mask of pregnancy". 


Talgvorter

Seborreiske keratoser er en svært vanlig godartet utvekst i huden. De går under flere navn som senile vorter, talgvorter og ”gammelmannsvorter”. Seborreiske keratoser begynner vanligvis som flate mørke flekker i huden. Noen får kun en enkeltstående ”flekk”. De fleste får flere. Etter hvert utvikler de rue vorteliknende overflater og blir tykkere. Fargen varierer fra lysebrun til mørkebrun. De er ofte rue å ta på, og kan ha en stearinaktig tørr overflate. I størrelse varierer de fra noen få millimeter til flere centimeter. De kan forekomme hvor som helst på kroppen. De er vanligst på brystet, ryggen, ansiktet og hendene. Seborreiske keratoser forekommer ikke på slimhinnene, under føttene eller i håndflaten. Dersom man ser på hudforandringen med et forstørrelsesglass (dermatoskop) vil man som regel se små hornperler. Det er ikke noe man kan gjøre for å forebygge dannelse av seborreiske keratoser.