Fotodynamisk behandling
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Basalcellekreft
Oslo Hudlegesenter tilbyr behandling av aktiniske keratoser og basaliomer med fotodynamisk behandling.
Basalcellekreft er den vanligste formen for hudkreft. Den blir ofte omtalt som den ”snille” typen kreft. På fagspråket omtales basalcellekreft som basalcellekarsinom. Det er en kreftform som ikke sprer seg til andre steder i kroppen. Den må likevel behandles, da den vil fortsette å vokse og forårsake skade lokalt i huden.
Hyppighet av bassalcellekreft
Forekomsten av basalcellekreft har økt jevnt over de siste 50 år. Personer med lys hud har høyest risiko. Det er en viss overhyppighet hos menn. Basaliomer er vanligst i alderen mellom 60-80. Den kan også forekomme i yngre alder. Livstidsrisikoen for et basaliom er estimert til 33-39% hos menn, og 23-28% hos kvinner.
Risikofaktorer og basalcellekreft
Både genetiske og miljøfaktorer er medvirkende i utvikling av basaliomer. De viktigste risikofaktorene for basaliomer er.
- Soleksponering: Den viktigste risikofaktoren for all hudkreft er eksponering til sollys. Ultrafiolette stråler påvirker arvematerialet i huden. Total soleksponering igjennom et liv og episoder med solbrenthet er av betydning. Både vanlig sollys og solarier øker risikoen for basaliomer.
- Strålebehandling: Strålebehandling øker risikoen for basaliomer i bestrålt område. Det er ikke uvanlig å se utvikling av hudkreft i områder som har fått strålebehandling. Det er imidlertid en latensperiode på opp til 15-20 år.
- Immunforsvaret: Alle faktorer som hemmer immunforsvaret øker risikoen for hudkreft. Dette kan være medikamenter, infeksjon (HIV) eller andre kreftformer. Vanligst er bruk av medisiner som hemmer immunforsvaret. Pasienter som tar slike medikamenter har en økt risiko for hudkreft.
- Arsenikk: Eksponering til arsenikk øker risikoen for basaliomer. Dette er ikke en veldig aktuell problemstilling i Norge. Det er et større problem i enkelte utviklingsland.
Symptomer
Basalcellekreft vokser sakte, og har ofte vedvart over lengre tid før man reagerer på dem som noe unormalt. Vi deler basaliomer opp i ulike grupper, avhengig av deres utseende (i huden og under mikroskop) og deres vekstmønster.
- Vanlige basaliomer: Disse begynner som en liten rød utvekst (papel) i huden. De ses som en liten ”prikk” eller ”kul”. De har ofte en skinnende overflate, og hos enkelte kan man se synlige blodkar i hudforandringen. De vokser seg sakte større over måneder/år. Det kan danne seg sår, som ikke gror (ulcerasjon), skorper (kruster) og de kan blø. Med tiden danner det seg ofte en større kul (nodulus). Tilstanden kalles da nodulært basaliom. Disse utvekstene har som regel mer opphevde ytterkanter, og et ”krater” i midten.
- Pigmentert basaliomer: Denne varianten av basaliomer produserer pigmentet melanin. De ser derfor noe annerledes ut enn vanlige basaliomer. De ses som utvekster i huden, med en gråblå eller mørk farge. Pigmenterte basaliomer kan være vanskelig å skille fra føflekker, føflekkreft eller seborreiske keratoser.
- Morfea basaliomer: Dette er en ofte oversett variant av basaliomer som er vanskeligere å diagnostisere og behandle. Her danner hudkreftcellene bindevev som ved et arr. Hudforandringen ser derfor ofte ut som et arr i huden, med eller uten synlige blodkar.
- Overfladisk (superfisielt) basaliomer: Denne varianten ses som røde skjellende flekker (plakk) i huden. De blir gradvis større. De varierer i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter. Denne varianten er vanligst på kroppen, armene og bena.
Behandling
Det er flere tilgjengelige behandlinger. Hvilken behandling man velger vil avhenge av alder, hvor på kroppen forandringen er, ønske om et pent kosmetisk resultat og type basaliom.
- Hudkirurgi: Den vanligste formen for behandling av basaliomer er kirurgi. De fjernes vanligvis med en 3-5 mm margin rundt hudforandringene. Hudresektatet sendes inn til undersøkelse på et laboratorium (hos en patolog). Svarresultatene viser hva slags type basaliom det er, og om alt er fjernet. Kirurgi etterlater seg et arr.
- Frysebehandling: Dette er en enkel, rask og mye brukt metode. Det brukes særlig ofte på basaliomer utenfor ansiktet. Basaliomet fryses her ned (kryobehandling), og man dreper derved kreftcellene. Ulempen med denne behandlingen er at man ikke med sikkerhet kan vite om alt er fjernet. Frysebehandlling etterlater seg et arr.
- Fotodynamisk behandling (PDT): Behandlingen tilbys av hudleger og på hudavdelinger. Fotodynamisk behandling består av at man påfører en krem på basaliomet. Kremen inneholder et virkestoff som selektivt tas opp av kreftceller i huden. Etter 3 timer belyses området med et rødt lys, som aktiverer kremen. Reaksjonen som skjer dreper kreftcellene. Det kosmetiske resultatet er vanligvis svært bra.
- Aldara: Overfladiske og små nodulære basaliomer kan behandles med en krem. Aldara er en krem som stimulerer immunforsvaret til å angripe hudkreftcellene i et basaliom. Kremen påføres hjemme 5 ganger i uken (f.eks. mandag til fredag) før sengetid. Dette skal man gjøre i totalt 6 uker. Effekten bedømmes vanligvis 12 uker etter avsluttet behandling. Det kosmetiske resultatet blir som regel svært bra.
- Strålebehandling: Strålebehandling brukes mindre i dag. Det er et alternativ for visse typer og i visse situasjoner. Det er spesielt egnet for basaliomer rundt øyne og kroppsåpninger.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
