Informasjon om brannskader

Del på:

Oslo Hudlegesenter

Brannskader

Ved en brannskade vil skaden avhenge av hvor dypt ned i huden den går, samt hvor stor del av hudoverflaten som er rammet.


Hvordan klassifiseres brannskader?
Brannskader klassifiseres basert på hvor dypt ned i huden de går. 

  • Førstegradsforbrenning: Dette er en overfladisk forbrenning som kan forårsakes av kontakt med en varm flate, varmt vann eller en solforbrenning. Huden blir rød, øm og det ses en lett hevelse.

  • Andregradsforbrenning: Dette er en dypere forbrenning som gir rødhet, smerte, betennelse og ofte dannelse av blemmer i huden.

  • Tredjegradsforbrenning: Dette er en dyp brannskade som går igjennom alle lagene i huden. En slik forbrenning kan skade nerver og underliggende blodkar. Det skadede området kan være smerteløst grunnet nerveskade, og får noen ganger en hvit farge.
 
Hvordan utvikler en brannskade seg?
Det hele er en dynamisk prosess, og en førstegradsforbrenning kan utvikle seg videre til å bli en andregradsforbrenning. Dypere brannskader som går igjennom hele overhuden kan gi risiko for arrdannelse og sekundær infeksjon.
 
Brannskader og kroppsoverflate
En viktig faktor når man klassifiserer brannskader er hvor stor andel av hudoverflaten som er brent. Dette gjøres ofte etter ”niprosentregelen”, og omgjøres til en prosentandel. En regner med at hodet, brystene, magen og armene utgjør 9% av kroppsoverflaten. Hele ryggflaten og bena utgjør 18% (9x2). Håndflatene og lyskene utgjør 1%. En slik klassifisering er spesielt viktig ved dypere brannskader, og mindre nyttig ved en overfladisk skade. En brannskade som omfatter mer enn 15% av kroppsoverflaten anses som en alvorlig skade. Dette vil naturligvis også avhenge av hvilket område som er brent, og dybden på skaden.
 
Mulige komplikasjoner
En brannskade kan være en livstruende tilstand. Hvis luftveiene rammes må man til lege hurtigst mulig. Hevelse i luftveiene kan gi luftveisobstruksjon, og oppstå i etterkant av at skaden har skjedd. Dype brannskader kan gi permanente arr, som igjen kan gi kontrakturer og redusert bevegelighet av ledd. Skader i ansiktet kan også bli et stort kosmetisk problem.
 
Førstehjelp 
Det viktigste er å komme seg raskest mulig bort fra kilden som gir skader. Ved større skader bør man kontakte lege. Hold det skadede område rent. Mindre skader kan skylles med lunkent vann. Ta bort ringer eller smykker i rammet område, da hevelse kan oppstå senere i forløpet. Ved mistanke om dypere brannskader eller skader i ansiktet bør lege kontaktes snarest.
 
Mindre brannskader
Ved mindre overfladiske skader kan man kjøle ned området med rennende vann (unngå is). Hold det skadede området høyt for å redusere hevelse. Appliser deretter fuktighet til huden. Hold området rent, og skift bandasjer daglig. Dersom det tilkommer tegn til infeksjon kan en antiseptisk krem brukes (for eksempel Brulidin). Det er tilrådelig å bruke solkrem på det skadede område i etterkant for å redusere risiko for uønskede pigmentforandringer

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo