Dysmorfofobi, også kjent som body dysmorphic disorder, er en psykiatrisk tilstand der man blir overfokusert på eget utseende.

Personen selv vil ofte ikke annerkjenne at man har tilstanden, eller søke hjelp for den. Man søker hjelp for ulike behandlinger ofte for innbilte eller mindre kosmetiske problemer. En følelse av misnøye med eget utseende er vanlig, og mange har en overdreven bekymring for store porer, rynker og uren hud.

Tilstanden skyldes både miljøfaktorer og arv. Sykdommen har også vært assosiert med OCD (Obscessive compulsive disorder)

• Søker hjelp og råd fra flere leger – gjerne hudleger og plastisk kirurger.
• Opplever misnøye eller mistrohet hvis legene påpeker at dette ikke er noe problem, eller ikke tilbyr noen behandling.
• Har tendens på å pille på huden, og bruker mye sminke
• Føler depresjon eller fungerer dårlig sosialt grunnet ytre faktorer.

Behandlingen er vanskelig, da mange ikke aksepterer at de kan ha en slik lidelse. Det er uheldig hvis man får gjentatte kosmetiske behandlinger uten tilstrekkelig grunn. En psykiater vil vurdere kognitive terapi eller eventelt medisiner.

• Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
• Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
• Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
• Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).