Erythema annulare centrifigum

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Erythema annulare centrifigum

Erythema annulare centrifigum (EAC) er en relativt uvanlig hudsykdom. Skal man følge det som er rapportert kan man forvente å se mellom 40-50 tilfeller per år i Norge.


Hva er Erythema annulare centrifigum?


EAC kan oppstå i alle aldersgrupper, men er vanligst i alderen mellom 40-50 år. Tilstanden kan oppstå både blant menn og kvinner. Årsaken er fortsatt ikke kjent. Vi mistenker at det er en hypersensitivitetsreaksjon (slags allergisk reaksjon). Det har vært spekulert på at det er en reaksjon på soppinfeksjoner, stoffskiftesykdommer, virus eller parasitter. Det finnes også rapporter på at visse medisiner kan utløse utslettet (vanndrivende, gull, penicillin, østrogen), visse mattyper, kreft og andre sykdommer. De aller fleste har ingen påvisbar underliggende sykdom. Det er  rapportert at andre bindevevssykdommer som Sjögren syndrome og Lupus kan være assosiert. Det finnes også en sjelden variant som går i familier der immunforsvaret overreagerer.
 


Hva er symptomene på Erythema annulare centrifigum?

EAC begynner som regel med en liten rosa kul (papel) som utvider seg. Denne utvider seg gradvis til et større område, vanligvis i en hastighet av 2-5 millimeter per dag. Etter hvert som utslettet blir større er det tendens til oppklarning av fargen i midten av utslettet. En enkelt flekk blir gradvis større og opp til 6-8 cm over et par uker. Typisk er også at man ser skjelling ytterst i kanten på utslettet. Vanligvis er utslettet som en sirkel, men det kan også være uregelmessig i formen. I de fleste tilfeller er EAC lokalisert til en del av kroppen. Man kan ha flere flekker. I mer sjeldne tilfeller kan det omfatte større deler av kroppen. Utslettet pleier ikke å involvere håndflatene, føttene, hodebunnen eller slimhinnene.  Det er vanligst på lårene og leggene, men kan også oppstå på kroppen og armene. I mer sjeldne tilfeller får man også blemmer. Kløe er ikke uvanlig. Utslettet fører ikke til arr. Man er sjelden syk ellers i kroppen.  

Diagnostikk

En hudlege vil ofte kjenne igjen utslettet som har flere karakteristiske trekk. Det blir ofte tatt en generell utredning med prøver for å se etter annen sykdom, og man diskuterer mulige utløsende årsaker. Utredningen kan bestå av blodprøver, hudavskrap mot sopp og en hudprøve (biopsi). Dette vil baseres på mistanke. Hvis utslettet ikke er helt typisk tar man også noen ganger prøver mot Borrelia, som er en infeksjon i flått, og et røntgenbildet av lungene.
   


Behandling

Er det en medisin som har utløst utslettet bør man slutte med denne medisinen. Er det en underliggende sykdom bør denne behandles. I de fleste tilfeller finner man ikke en underliggende årsak. Behandlingen er med lokale kortisonkremer og salver. Dette gjør at utslettet trekker seg tilbake, men forhindrer ikke at man får nye flekker. Allergitabletter (antihistaminer) kan hjelpe mot kløe. Noen ganger gir man kortisontabletter. Det har ofte en god effekt, men man kan oppleve et oppbluss av utslettet når man avslutter denne kuren.
   


Prognose

Utslettet går som regel tilbake av seg selv. Har man fått utslettet varer det vanligvis noen måneder. I mer uvanlige tilfeller varer det opptil flere år. En studie rapporterte at gjennomsnittlig varighet er 11 måneder.

 



Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo