Behandling av føflekkreft

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Føflekkreft


Vi har alle føflekker i huden. Det finnes flere forskjellige  typer føflekker. De dannes i 

barneårene og opp i voksen alder. Etter hvert som man blir eldre slutter man å utvikle nye føflekker. I stedet utvikles aldersvorter og pigmentflekker i huden. Dette skyldes soleksponering. Føflekker representerer en oppsamling av pigment i  overhuden. 


Føflekkreft

Det er viktig å følge med på pigmentforandringer i huden med tanke på utvikling av føflekkreft. Man kan få føflekkreft hvor som helst i huden. Hos menn er det vanligst på ryggen, og hos kvinner på leggene. Dette er trolig relatert til forskjellige solingsvaner. Lys soltype, mye soling over lang tid, episoder med solbrenthet og føflekkkreft i familien er risikofaktorer som gjør at man bør være ekstra på vakt.


Føflekkreft: forekomst

Forekomsten av føflekkreft har vært økende i hele verden. Denne tendensen har også vært tydelig i Norge. De med høyest risiko er de med Melanom i familien, har lys hudtype, har mange føflekker og har vært solbrent flere ganger og i ung alder. I Norge rammes ca 1000 personer av sykdommen hvert år. Det er den vanligste kreftformen blant menn i aldersgruppen 30-54, og nest vanligste blant kvinner etter brystkreft. Om vi sammenlikner forekomsten i Norge med andre land har vi en av de høyeste forekomstene i hele verden. Dette kan være relatert til våre lyse hudtyper, eller våre solvaner. Eksponering for UV-stråling er den viktigste risikofaktoren. Dette vises i  at hyppigheten av Melanom er høyere i våre solrike fylker. 


Sjekk av føflekker

Ved usikkerhet rundt en føflekk er det tilrådelig å oppsøke lege for en undersøkelse. Kløe, irritasjon og at man blør fra føflekken er varselstegn. En bruker ofte

ABCDE-regelen når føflekker vurderes. Dette er en huskeregel for å se etter tegn på ondartede føflekker. 

A: Asymmetri: Føflekker som er ujevne i formen. 

B: Begrensning (Border): Føflekker som er uskarpt avgrenset mot omliggende hud

C: Farge (Color): Ujevn farge. Svarte partier. 

D: Diameter: Føflekker større enn 5 millimeter. 

E: Utvikling (Evolution): Følg med om føflekken forandrer seg over tid. 

Føflekkreft er den farligste formen for hudkreft. Stadig flere blir rammet. Antall tilfeller stiger raskere enn for andre typer kreft. Om man har nære familiemedlemmer med føflekkereft, bør man være ekstra nøye med å beskytte seg mot solen, da arvelige faktorer kan være medvirkende. Flere studier har også vist at mye sol og solarium øker risikoen. 


Behandling av føflekkreft

Ved mistanke om føflekkreft er primærbehandlingen å få fjernet hele hudforandringen. Dette gjøres av en hudlege ved en kirurgisk prosedyre der man fjerner føflekken med en margin til alle sider. Hudbiten som er fjernet sendes deretter til analyse. Om det viser seg å være føflekkreft må man ofte fjerne en ekstra margin rundt hudområdet (såkalt reeksisjon). Hvor stor reeksisjon som gjøres vil avhenge av lokalisasjoneb og dybde på hudkreften. Her følges internasjonale retningslinjer.


Oppfølging etter føflekkreft

I Norge følger vi retningslinjene til Norsk Melanomgruppe.  

  • Ved Malignt melanom in situ anbefales en kontroll for informasjon, vurdering av arret og opplæring i egenkontroll og solvettregler.

  • Ved Malignt melanom med Breslows tykkelse < 1 mm anbefales kontroll hver 3. måned i tre år. Deretter ved behov.

  • Ved Breslows tykkelse > 1 mm anbefales kontroll hver 3. måned i tre år. Deretter hver 6. måned i to år.

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo