Henoch-Schönlein purpura

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Henoch-Schönlein purpura

Henoch-Schönlein purpura er en relativt sjelden tilstand som kan gi et karakteristisk hudutslett, magesmerter og leddsmerter. Tilstanden kan også påvirkere nyrene.


Hva er årsaken til Henoch-Schönlein purpura?

Tilstanden skyldes en immunologisk reaksjon. Flere triggere mistenkes å kunne sette i gang reaksjonen inklusiv infeksjoner og visse medisiner. En tror at disse ”triggerne” aktiverer immunforsvaret til å produsere antistoffer som angriper kroppen. Det dannes immunkomplekser i blodkarene, med påfølgende betennelse (vaskulitt).  Den vanligste utløsende årsak er en halsbetennelse med gruppe A streptokokker.


Hvor vanlig er Henoch-Schönlein purpura?

Henoch-Schönlein purpura er estimert å ramme et sted mellom 10-20 per 100.000 i befolkningen per år. Forekomsten er dobbelt så høy hos menn av ukjent årsak. 90% av de som rammes er barn, vanligvis under 10 årsalderen. Det kan imidlertid også ramme voksne og eldre. Sykdommen er som regel mer alvorlig hos voksne enn hos barn.


Symptomer
  • Influensa symptomer: Mange har hatt øvre luftveisinfeksjon, feber, rennende nese og følt seg trett i forkant.
  • Utslett: Alle med Henoch-Schönlein purpura vil utvikle et utslett. Typisk for utslettet er at det rammer leggene, rumpa, albuene og området rundt hoftene. Utslettet ser ut som små hudblødninger (Petechier, Purpura). Om man drar hånden over kan man kjenne små opphevninger.
  • Leddsmerter: Tre av fire med Henoch-Schönlein purpura vil få smerter i ledd. Det er vanligst i knærne og anklene. Involverte ledd kan bli varme og hovne.
  • Magesmerter: Rundt 60-70% vil utvikle magesmerter. Noen får også Diaré eller oppkast.

Er det noen komplikasjoner?

Hos de fleste er det ingen komplikasjoner etter en episode med Henoch-Schönlein purpura. Sjeldne komplikasjoner kan oppstå hvis sykdommen rammer nyrene. Dette vil en lege følge opp med kontroller. Det er også beskrevet sjeldne episoder med blødninger i tarmene og betennelse i testiklene.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved å kjenne igjen de typiske symptomene. En hudprøve tas noen ganger for å støtte diagnosen. Ved et utbrudd vil en lege som regel sjekke blodprøver med tanke på utløsende årsak, og følge med på funksjonen til nyrene. Ved tegn til nyreaffeksjon vil en nyrelege vurdere indikasjon for å ta en prøve fra nyrene.

Behandling

Behandlingen avhenger av symptomer og alvorlighetsgrad. Noen blir lagt inn på sykehus for observasjon. De fleste blir bra uten noen aktiv form for behandling. Om man påviser en infeksjon vil denne behandles med antibiotika. Kortisontabletter vurderes individuelt hvis det er tegn til affeksjon av nyrer eller komplikasjoner. 
 

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo