H - M
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Hidrosadenitt
Hidrosadenitt (svettekjertelbetennelse) er en vanlig kronisk hudsykdom som rammer 1-2% av befolkningen. Mange går med sykdommen i mange år, uten å få stilt diagnosen. Sykdommen kjennetegnes av gjentatte episoder med ømme byller og kviser i armhulene, lyskene, innsiden av lår og under bryster. Alvorlighetsgrad varierer stort. De med lett sykdom for kun enkelte byller periodevis. Ved mer alvorlig hidrosadenitt får man kroniske plager med dannelse av abscesser, infeksjon og arr.
Ubehandlet kan sykdommen påvirke livskvalitet. Sykdommen kan debutere i alle aldre, men starter vanligvis i begynnelsen av 20-årene. Det er uvanlig å utvikle sykdommen etter passert 50 år. Røyking øker risiko for å få sykdommen, og er en forverrende faktor. Diagnosen stilles ved en undersøkelse av huden, og de typiske symptomene. Våre hudleger vil sette opp en behandlingsplan. Den vil typisk inkludere antiseptiske oppløsninger og antibiotika behandling ved oppbluss.
Langvarige byller og arr vil vurderes for kirurgisk behandling eller CO2 laser som gjøres ved hudavdelingen. For de som er hardest rammet er det også kommet biologiske legemidler som kan vurderes.
Symptomer
Sykdommen begynner som regel med en dyp og øm byll. Hudforandringer oppstår vanligvis i armhulene, lyskene og innsiden av lårene. Det er også mulig å få sykdommen under brystene, bak ørene og rundt endetarmen. Byllene sprekker vanligvis av seg selv, skiller ut verk og kan gro med arrdannelse. Alvorlighetsgraden og utbredelsen varierer fra person til person. Noen har kun enkeltstående lesjoner, mens andre har en utbredt sykdom. Vanlige funn er byller i huden, kviseliknende forandringer og hudormer.
Ved alvorlig sykdom dannes det ganger under huden som ikke vil gro og kan gi kronisk væsking. De fleste har en mild sykdom og får periodevis utbrudd. Mer alvorlig sykdom kjennetegnes av daglige symptomer som påvirker livskvaliteten. De som er rammet av Hidrosadenitt beskriver ofte sårhet, smerte og plager med illeluktende sekresjon fra affiserte områder. Dette kan være svært hemmende i sosiale sammenhenger og påvirke seksuallivet.
Årsak
Årsaken til Hidrosadenitt er fortsatt ikke helt kartlagt. Sykdommen begynner med at utførselsgangene til hår og svettekjertler går tett. Det vil deretter bygge seg opp en betennelsesreaksjon under huden og påfølgende sekundær infeksjon med bakterier. Ved alvorlig sykdom danner det seg arr og kroniske ganger (fistler) under huden. Sykdommen skyldes i utgangspunktet ikke en infeksjon, og bakterieprøver er ofte negative. Likevel kan bakterier være en årsak til forverring. Sykdommen kan gå i familier, og en genetisk disposisjon er sannsynlig.
Betydningen av hormonelle faktorer er fortsatt ikke avklart. Kvinner beskriver ofte at plagene blir verre før menstruasjon og bedres etter overgangsalderen. Tobakksrøyking og overvekt anses som risikofaktorer og opprettholder sykdommen. Det er viktig å påpeke at sykdommen ikke skyldes dårlig hygiene eller kosthold.
Diagnose av hidrosadenitt
Diagnosen stilles vanligvis ved en vanlig undersøkelse av lege/hudlege. Det finnes ingen test som bekrefter eller avkrefter sykdommen, men hudforandringene er typiske. Gjentatte utbrudd, lang varighet, mangelfull effekt av antibiotika, flere byller, arrdannelse og hudormer er tegn som tas med i betraktningen.
Alvorlighetsgrad
Hvor hardt man er rammet av Hidrosadenitt varierer fra person til person. Leger bruker et klassifikasjonssystem utviklet av Hurley, og deler sykdommen inn i 3 alvorlighetsgrader:
- Mild (stadium 1): Ømme og dype 0.5-2 cm store byller i huden som ofte utvikler seg til abscesser. Ingen arrdannelse eller fistelganger.
- Moderat (stadium 2): Gjentagende byller, abscesser og ganger i huden (fistler) med sekresjon av væske eller verk (puss). Arrdannelse er vanlig.
- Alvorlig (stadium 3): Omfattende betennelse i fettvevet. Flere dype verkebyller og hudganger (fistler) med uttalt arrdannelse.
Hvilke sykdommer kan likne på hidrosadenitt?
Det er ikke uvanlig å få hudinfeksjoner i lysker og armhuler. Dette ses som en dyp verkebyll og betyr ikke nødvendigvis at man har Hidrosadenitt. Om byllene er lokalisert til rundt endetarmen bør man vurdere tarmsykdommen Morbus Crohn som en mulig årsak.
Behandling av hidrosadenitt
Hidradenitis suppurative er vanskelig å behandle, og valg av behandling avhenger av sykdomsaktiviteten. Ved mild sykdom starter man ofte med ulike medisiner for å redusere smerter, verking og lukt. Ved mer utbredt sykdom vurderes kirurgi. Alle pasienter tilrådes røykeslutt, og vektreduksjon kan ha en gunstig effekt.
Medisinsk behandling
- Antibiotika: En flytende oppløsning (f.eks. Dalacinlinment) kan forsøkes hos de med mild sykdom. Dette er en flytende væske som tas på huden morgen og kveld over flere måneder. Mer utbredt sykdom behandles med antibiotika tabletter. Førstevalg er ofte tetracykliner. Dette er antibiotikatabletter man kan ta over flere måneder. Nye utbrudd er vanlig etter avsluttet behandling. Antibiotika kombineres noen ganger med desinfiserende hudvask.
- Kortisoninjeksjon: Det er mulig å sette en sprøyte med kortison i enkeltestående byller. Dette reduserer deres størrelse og kan være god smertelindring.
- Biologisk behandling: Uttalte tilfeller vurderes for biologiske medikamenter. For vurdering av behandlingen henvises man til en hudavdeling.
Kirurgisk behandling
- Hudkirurgi: Kirurgisk behandling er den mest effektive behandling for de med moderat til alvorlig sykdom. Det anses av mange som et førstevalg. Kirurgi er det eneste behandlingsalternativet som kan kurere arrdannende sykdom. Enkeltstående byller med verk tømmes ofte av en lege. I etterkant kommer ofte byllene tilbake igjen. Ved mer omfattende kirurgi fjernes all affisert hud med et hudparti rundt. Dette fjerner svettekjertlene som er årsak til sykdommen.
- Fettusgingsteknikk: Dette er et alternativ til kirurgisk prosedyre. Selve behandlingen gjøres ved at man lager en liten åpning i huden og bruker en fettsugingskanyle for å suge ut de syke kjertlene. Det er en høyere risiko for tilbakefall med denne metoden enn ved kirurgisk eksisjon.
- CO2 laser: Hensikten med CO2 laserbehandling er å brenne bort ødelagt sykt vev med byller. Behandlingen gjøres i lokalbedøvelse og tar kun noen få minutter. Det utføres etter henvisning til en hudavdeling. Laserbehandlingen etterlater et sår som kan ta noe tid før det gror.
Referanser
- Alikhan A, Lynch PJ, Eisen DB. Hidradenitis suppurativa: a comprehensive review. J Am Acad Dermatol. 2009 Apr;60(4):539-61; quiz 562-3.
- Tolaas E, Knudsen CW, Sviland L et al. Hidradenitis suppurativa. Tidsskr Nor Laegeforen. 2009 May 14;129(10):992-996.
