Hudforandringer under svangerskap

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Hudforandringer under svangerskap

I svangerskapet inntreffer en rekke forandringer som påvirker kvinnens immunforsvar, hormonsystem, forbrenning og blodkar. Disse forandringene kan også påvirke huden. Hudforandringene er som regel uttrykk for en helt normal (fysiologisk) prosess, men kan også være tegn på en bakenforliggende sykdom som trenger behandling. Generelt bør gravide ha en lav terskel for å oppsøke lege for avklaring av hudforandringer som oppstår i svangerskapet. Inndelingen av hudforandringer og utslett hos gravide er imidlertid omdiskutert og noen hudleger mener det er graden av hudforandringer som avgjør hvorvidt de kan betegnes som ”naturlige” eller  som ”sykelige”. Andre mener hudforandringene kan klassifiseres på et mer generelt grunnlag og denne artikkelen tar utgangspunkt i følgende tre kategorier:

 

  1. Normale (fysiologiske) hudforandringer i svangerskap

  2. Hudsykdommer som kan forverres av svangerskap

  3. Spesielle hudsykdommer relatert til svangerskap


1. NORMALE (FYSIOLOGISKE) HUDFORANDRINGER I SVANGERSKAP

 

Pigmentforandringer

Økt pigmentering i huden sees hos opptil 90% av gravide kvinner. Det vanligste er en lett og jevn økning av brunfargen i huden i de områdene som allerede er mørkt pigmentert (området rundt brystvortene, omkring kjønnsorganene og i armhulene). Hos enkelte mørkner den bleke, vertikale midtstripen (Linea alba) på magen. Dette ses som en mørk/brun vertikal stripe nederst på magen og kalles da Linea nigra. Andre opplever at fregner, føflekker og arr blir mørkere pigmentert.


Melasma
(Chloasma, Kloasma) er også svært vanlig. Det er en hudforandring i ansiktet med ujevn, flekkvis brunpigmentering oftest i pannen, på kinnene eller på overleppen. Dette kan være den mest plagsomme kosmetiske forandringen i svangerskapet og forekommer hos opptil 70% av alle gravide kvinner. Årsaken er økt Melaninavleiring i huden som man tror skyldes hormonelle forandringer. UV-stråling og synlig lys kan forverre tilstanden og gjøre forandringene permanente. Tilstanden kan forebygges ved bruk av riktig solbeskyttelse. For de fleste går hudforandringene spontant tilbake når barnet er født. Enkelte får liknende plager ved bruk av p-piller.


Hår- og negleforandringer

Varierende grad av økt behåring ses hos de fleste gravide, særlig i ansiktet. Ved uttalt økt hårvekst i svangerskapet bør lege kontaktes og eventuell bakenforliggende sykdom utelukkes. Mange opplever økt hårtap etter fødselen (Telogen effluvium). Denne perioden varer vanligvis 1-5 måneder, men kan vedvare opptil 15 måneder etter fødselen.  Hårtap kan også forekomme under et svangerskap og er ikke uvanlig. Det skyldes hormonelle endringer. Som regel vil håret komme gradvis tilbake igjen etter fødselen.


Mange gravide kvinner kan oppleve økt negleskjørhet, dannelse av tverrgående furer, fortykning av huden under neglene og at negler lettere løsner. De fleste av disse endringene går tilbake etter fødselen. Årsaken er ikke fullstendig klarlagt.


Endret svette- og talgkjertelfunksjon

Mange gravide opplever økt svetting. Denne endringen settes i sammenheng med økning i stoffskiftet under svangerskapet. Effekten på kviser er uforutsigbar, noen rapporterer om mindre kviser i svangerskapet, mens for andre kan tilstanden forverres. 


Endring av bindevev 

Opptil 90% av alle gravide kvinner utvikler strekkmerker (Striae gravidarum). Oftest oppstår strekkmerkene i sjette eller sjuende måned. Strekkmerker er mer uvanlig hos asiatiske og afroamerikanske kvinner. Strekkmerkene oppstår som følge av hormonelle faktorer og strekk av huden. Etter fødselen blekner ofte strekkmerkene og blir mindre synlige, men de blir aldri helt borte.


Endring i blodårene i huden  

Normale forandringer i produksjonen av hormonet østrogen i svangerskapet kan forårsake ulike endringer i de små blodårene i huden. På fagspråket kalles dette vaskulære endringer. Blodårene kan utvide seg, de kan øke i antall og de kan klumpe seg sammen. De fleste av disse vaskulære endringene går tilbake etter fødselen. Eksempler på blodåreendringer i svangerskapet kan være Spider nevi rundt øyne (blodkar i huden som ser ut som en liten stjerne), røde håndflater, åreknuter, hevelse, ansiktsrødming, Elveblestlignende hudreaksjoner, varme- og kuldefornemmelser og blåmarmorert hud når man utsettes for kulde.


Endringer i tannkjøtt  

Tannkjøttendringer sees i varierende grad hos de fleste gravide og inntreffer som regel i siste tredel av svangerskapet. Forandringene kan bestå av for eksempel lettblødende rødt tannkjøtt og tannkjøttbetennelse. Sjeldnere kan det oppstå godartede, men permanente blåfiolette kuler i tannkjøttet som kalles Granuloma gravidarum. Disse kan fjernes kirurgisk.

 

2. HUDSYKDOMMER SOM KAN FORVERRES AV SVANGERSKAP

Gravide er generelt utsatt for forverring av bakenforliggende hudlidelser i løpet av svangerskapet. Sjeldnere ser man bedring av tidligere erkjente hudlidelser under graviditet.


Atopisk eksem  

Eksem er en hudlidelse som oftest forverres under svangerskapet, men bedring er rapportert hos opptil 24% i en forskingsrapport fra 1991. Tilstanden kan også debutere under svangerskapet hos kvinner med atopisk predisposisjon.


Psoriasis

Generelt blir de fleste psoriatikere bedre i huden under graviditeten. Dette kan skyldes høyt nivå av et stoff som heter IL-10. Dette er et signalstoff som produseres i kroppen og normalt har dempende effekt på sykdomsforløpet ved Psoriasis.


Hudinfeksjoner

Økt nivå av sirkulerende østrogen i blodet anses å legge en svak demper på immunforsvaret. Dette medfører at gravide er mer utsatt for å få infeksjoner som vaginale soppinfeksjoner. Denne mekanismen kan også være årsaken til at kvinner kan oppleve forverring av kjønnsvorter under graviditeten.


Bindevevssykdommer

Kronisk Lupus i huden forverres som regel ikke i svangerskapet, men det er beskrevet tilfeller av betydelig oppbluss av systemisk Lupus (SLE) i svangerskap. I medisinsk litteratur er det angitt at sykdommens stabilitet før kvinnen blir gravid kan være avgjørende for utfallet under svangerskapet. Forløpet av systemisk Sklerose (Sklerodermi) er ofte uendret under graviditet, mens Dermatomyositt oftere kan medføre en alvorlig forverring med potensielle livstruende konsekvenser for mor/foster. Sarkoidose er også en bindevevssykdom som ofte bedres under graviditet.


Hudutvekster

Godartede svulster i huden, føflekker og arr kan også endre utseende under svangerskapet og skyldes hormonelle påvirkninger. En lege som heter Rubegni i Italia studerte føflekker gjennom graviditeten hos 35 kvinner. Han fant en klar tendens til at føflekker ble mørkere fra starten til slutten av graviditeten. Det tok 12 måneder fra fødselen til fargen hadde normalisert seg slik den var før kvinnen ble gravid. Det er ikke bevist økt forekomst av hudkreft som følge av graviditet. Det er snarere tvert imot funn som tyder på at graviditet kan spille en beskyttende rolle i utviklingen av føflekkreft.

Referanser

  • Kroumpouzos G., Cohen LM., JAAD      Volume 45, Number 1, 2001: Dermatoses of pregnancy.
  • Ambros-Rudolph C. et al., JAAD      Volume 54, Number 3, 2006: The specific dermatoses of pregnancy revisited      and reclassified.
  • Solberg      S., Tolaas E., Sviland L., Tidsskrift for den norske legeforening 2008;      128: 1062-4
  • Emedicine.com
  • Pasienthandboka.no
  • Lommelegen.no