Kryoterapi

HTML tutorial

Del på:

Kryoterapi

Kryoterapi, eller frysebehandling, er en vanlig metode hudleger bruker mot flere typer hudkreft.

 

Historisk bakgrunn

Kryoterapi har vært brukt i århundrer som behandling av både hudsykdommer og andre lidelser. De første rapportene, fra gamle Egypt, fra 2500 år før Kristus, brukte de nedkjøling som en behandling får sårskader og traumer. Teknikken ble brukt av kirurgene til Napoleon ved amputasjoner. James Arnott rapporterte senere bruk av frysebehandling for hodepine, nevralgier og som en metode for å bedøve huden. I 1889 utviklet Campbell White en kryospray ved -190 °C. mot ulike hudsykdommer som herpes, vorter, utvekster og lupus. I årene etter ble ulike fryseapparater utviklet. Disse brukte i hovedsak solidifisert CO2 og flytende oksygen. Først etter andre verdenskrig ble flytende nitrogen (-196 °C) tatt i bruk som også benyttes i dag. En av pionerene var Dr. Ray Allington som beskrev kryoterapi av hudkreft, vorter og utvekster i huden. Moderne håndholdte fryseapparater ble utviklet av Michael Bryne i 1968 som benyttes mot godartede og ondartede hudforandringer. 

 

Virkemåte

Ved bruk av flytende nitrogen på spesialkolber gir kryoterapi en kontrollert frostskade. Målet er å fryse ned og fjerne uønskede hudforandringer.

 

Bivirkninger

Sår og skorpedannelse er forventet etter behandling. Vanlig tilhelningstid er 1-2 uker. Lett ubehag og dannelse av en blemme i huden er vanlig. På lang sikt er pigmenttap og arrdannelse vanlig.

 

Etterbehandling

Såret bør holdes rent med pyrisept eller såpe og vann. En antiseptisk salve som pyrisept eller brulidin kan brukes fore å redusere risikof or infeksjon. Plaster bør brukes, og skiftes daglig i starten. 


Oslo Hudlegesenter