Kaposi sarkom

HTML tutorial

Del på:

Kaposi sarkom

Kaposi sarkom er en sjelden type hudkreft. Det er beskrevet flere ulike typer med forskjellig symptomer og prognose. Viktigste risikofaktor er svekket immunforsvar.

 

Symptomer

Symptomene på Kaposi sarkom varierer stort. I visse tilfeller kan det begynne som et lite blåmerke i huden som med tid utvikler seg til et sår eller en rød/lilla kul. Andre utvikler et sår i huden som ikke gror. Spredning kan gi symptomer fra andre organsystem eller forstørrede lymfeknuter.

 

Typer kaposi sarkom

I litteraturen er det beskrevet fire ulike hovedtyper.

 

1. Klassisk Kaposi sarkom

Debuterer vanligvis med en rød eller lilla knute i huden. Vanligste lokalisasjon er føtter, hender eller ansikt. Forekomst er vanligst i Øst-Europa og rundt Middelhavet. Det er også beskrevet en høy forekomst blant Ashkenazi jøder som indikerer en arvelig disposisjon. Spredning kan forekomme men er sjelden.

 

2. Afrikansk-endemisk Kaposi sarkom

Tilstanden er vanligst i Afrika, og kan ramme både barn og voksne. Symptomer er tilsvarende.

 

3. Kaposi sarkom assosiert med HIV

Pasienter med ubehandlet HIV har en økt forekomst av Kaposi sarkom. En mistenker dette skyldes hemming av immunforsvaret. Vanligste symptom er røde til lilla kuler i huden på hals, overkropp eller ansikt. Ubehandlet er sjeldne tilfeller av spredning beskrevet. Det er viktig å få behandlet HIV viruset samtidig.

 

4. Kaposi sarkom assosiert med immunsuppresjon

Pasienter som tar immunhemmende medisiner er disponert.

 

Årsak

Årsaken er ikke fullt ut kartlagt. En mistenker at Herpes virus type 8 er en viktig medvirkende faktor. En teori er at viruset hemmer såkalte «Scatter factor» og påvirker celler i blodårene. En har også påvist et såkalt «Tat gen» som kan gi en arvelig disposisjon. Medisiner og infeksjoner som hemmer immunforsvaret øker risikoen.

 

Behandling

Tilstanden behandles ved kirurgisk fjerning. Diagnosen kan kun bekreftes etter undersøkelse av en patolog i mikroskop. Strålebehandling er et alternativ som vurderes i enkelte tilfeller. Ved påvist diagnose vil man også forsøke å forbedre immunforsvaret ved å behandle underliggende infeksjon og se på brukte medisiner.

 

Referanser

 

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

 


 
Oslo Hudlegesenter