Hva brukes iso mot?

Iso er øverste steg for pasienter med utvalgte hudproblemer. For å få medisin må man vurderes av en hudlege. De vanligste tilstandene som behandles med iso er:

Akne: Iso er den mest effektive behandling mot kviser. Pasienter som ikke kommer til mål med annen behandling, har tendens til å lage arr eller har akne med dype byller er målgruppen. Behandlingen kurerer tendens til kviser hos mange.

Rosacea: Det er flere ulike typer Rosacea. Iso er i økende grad tatt i bruk basert på nyere studier. Kandidater er pasienter med type 2 Rosacea (tendens til kviseliknende utslett i huden) og de med forstørret nese og fet T-sone.

Seboreisk hud: Seboreisk hud er det medisinske navnet for fet hudtype. En hudlege vil her vurdere å brukes iso som reduserer fettproduksjon i huden. Ved denne plagen gir man vanligvis medisinen i lav dose over et halvt år.

Hårrotsbetennelse: Pasienter med kronisk hårrotsbetennelse kan vurderes for iso. Det er også brukt til kronisk hårrotsbetennelse i hodebunn og nakke. Effekten kan variere fra person til person.

Hidrosadenitt: Hidrosadenitt er en hudsykdom som kjennetegnes av gjentagende byller og arr i lysker, armhuler eller under bryst. Iso vurderes forsøkt hos de som har langvarige plager. Effekten varierer fra person til person.

Akne nucha: Dette er en hudsykdom som gir kronisk kvisedannelse i bakre del av hodebunn og nakke. Ubehandlet kan det med tid gi arr. De med mørk hudtype er spesielt utsatt. Ved langvarige plager vurderes iso. Effekten varierer fra person til person.

Grovers sykdom: Grovers sykdom er en mer sjelden hudlidelse der man får ru og betente små utvekster på bryst og armhuler. Iso er en av flere medisiner som kan forsøkes.

Andre hudsykdommer: I utvalgte tilfeller brukes iso i behandling av lupus og granuloma annulare.