Hudlege
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Har du en forandring i huden du er usikker på?
Oslo Hudlegesenter har et team av erfarne hudleger for utredning og behandling av hudkreft.


Hudkreft
Forekomsten av hudkreft i Norge har vært stigende hvert eneste år. Hudkreft reflekterer en endring i hudcellenes arvemateriale (DNA) som gir en ukontrollert vekst av hudceller med risiko for spredning. En ny utvekst i huden eller pigmentflekk som endrer seg bør man oppsøke hudlege raskt for å få avklart diagnosen, og gitt behandling raskt.
Hudkreft deles inn i tre hovedtyper, som utgjør den store majoriteten av ondartede forandringer i huden: (1) Basalcellekreft, (2) Spinalom og (3) Føflekkreft. Andre typer hudkreft forekommer, men er mer sjeldne. Våre hudleger har oppsummert informasjon om årsak, symptom behandling av alle typer hudkreft i huden på vår nettside.
Hvem får hudkreft?
Hudkreft er den vanligste av alle kreftformer. Lys hudtype, eksponering for ultrafiolett stråling og arv er de tre viktigste risikofaktorene. Forekomsten er økende på verdensbasis med soling. Det er viktig med rask diagnose, og rask behandling. I Norge er vi spesielt utsatt med lys hud, god økonomi og deretter ferier i solrike strøk med sterk UV eksponering. Dette øker risiko for å få hudkreft. Våre hudleger har oppsummert de viktigste symptomene og behandling av hudkreft i artiklene under.
Ulike typer hudkreft
Det er flere ulike typer kreft som kan oppstå i huden. Dette strekker seg fra relativt ufarlige forandringer av hudkreft og forstadier som utvikler seg sakte over tid, til potensielt alvorlig sykdom. De vanligste typene hudkreft og forstadier er:
- Aktiniske keratoser: En aktinisk keratose er et forstadium til hudkreft til i huden. Forekomsten øker med alder, og er relatert til total soleksponering igjennom livet. Aktiniske keratoser ses som røde ru skjellende flekker i huden som flasser. Diagnosen stilles typisk via en klinisk undersøkelse av huden på første. Avhengig av alvorlighetsgrad brukes behandling som Picato eller behandling krem, Fotodynamisk behandling kryoterapi eller fotodynamisk behandling.
- Plateepitelkreft: Plateepitelkreft kalles også for et spinalom. Det er en ondartet hudkreft, som kan utvikles fra aktiniske keratoser. Plateepitelkreft ses typisk som en ru fortykket flekk i huden som ikke forsvinner av seg selv. Risikofaktorer er økende alder og soleksponering. De fleste vil bli behandlet med en kirurgisk operasjon og fjerning.
- Basalcellekreft: Basalcellekreft kalles også for et basaliom. Det er den vanligste type hudkreft, og omtales ofte som den” snille typen”. Bakgrunnen for dette er at de ikke sprer seg til andre organer. Det finnes flere ulike typer. De ses ofte som en utvekst, sår eller rød flekk i huden. Diagnosen mistenkes klinisk ved en undersøkelse hos hudlege, og kan bekreftes ved en enkel hudprøve av huden. Et basaliom kan behandles på flere ulike måter, inklusiv kirurgi, frysebehandling, fotodynamisk behandling og med aldara krem. Valg av behandling vil avhenge av lokalisasjon og type.
- Føflekkreft: Det er viktig å følge med pigmentforandringer i huden med tanke på utvikling av føflekkreft. Man kan få føflekkreft hvor som helst i huden. Hos menn er det vanligst på ryggen, og på kvinner på leggene. Dette er trolig relatert til forskjellige vaner av soling. Lys soltype, mye soling over lang tid, episoder med solbrenthet og noen i familien med føflekkkreft er risikofaktorer som gjør at man bør være ekstra på vakt. Les mer om ABCDE regelen for å oppdage slike forandringer tidlig.
- Kutant horn: Et kutant horn kalles også for et hudhorn. Det er en type solskade som fører til en forhorning av det ytterste hudlaget, og ses som en hard utvekst i huden. Diagnosen stilles klinisk, og ved mistanke fjernes de med en enkel kirurgisk prosedyre av våre hudleger. Hudprøven sendes inn til laboratoriet, og de kan noen ganger være assosiert med hudkreft som stilles ved prøvetaking.
- Bowens sykdom: Bowens sykdom er et mellomstadium mellom aktiniske keratoser (forstadium til hudkreft) og plateepitelkreft (hudkreft). Sykdommen kalles på fagspråket også intraepidermal plateepitelkarsiom eller spinalom in situ.
- Pagets sykdom: Pagets sykdom er en sjelden type hudkreft som rammer huden på brystvortene og omliggende hud. Tilstanden misoppfattes i starten ofte som eksem.
- Ekstramammær pagets sykdom: Ekstramammær Pagets sykdom er en sjelden type kreft som kjennetegnes av kronisk eksem liknende forandringer i huden rundt endetarmen og underlivet. Sykdommen kan forekomme hos både menn og kvinner.
- Keratoakantom: Et keratoakantom er en i utgangspunktet ufarlig utvekst i huden, men som kan være vanskelig å skille fra andre typer hudkreft (sinalom). Således vil de som regel måtte fjernes kirurgisk.
Behandling av hudkreft
Det finnes flere ulike typer hudkreft, og disse behandles ulikt. De aller fleste som får hudkreft blir helt friske. Hudleger skiller ofte mellom føflekkreft og andre hudkreft typer. Av sistnevnte er de vanligste typene basalcellekreft og plateepitelkreft. Diagnosen stilles ved en undersøkelse av huden. I tillegg tas det ofte en hudprøve.
Kirurgi
Den vanligste behandlingen for hudkreft er med kirurgi. Her vil en hudlege fjerne huden som er rammet, og en sikkerhetsmargin rundt. Deretter lukkes såret med suturer. Huden som er fjernet vil sendes inn til undersøkelse, og man får svar tilbake om alt er fjernet.
Fotodynamisk behandling
Dette er en mye brukt teknikk mot overfladisk hudkreft. Først tar legen bort løst vev og skorper fra hudkreften eller solskaden som skal behandles. Deretter påføres området en krem som inneholder et virkestoff som tas selektivt opp av celler som har utviklet seg til kreft eller forstadier av kreft. Ved så å belyse dette området aktiveres stoffet til å ødelegge disse cellene, og man får dermed en avansert effekt der man kun ødelegger uønskede celler.
Aldara krem
Aldara er en av de nyeste og mest effektive kremene i behandling av aktiniske keratoser og overfladisk hudkreft. Virkestoffet i Aldara heter imiquimod og har vært tilgjengelig siden 1997. Dette virkestoffet aktiverer immunforsvaret lokalt i huden der kremen påsmøres og stimulerer en betennelsesreaksjon. Immunforsvaret som blir stimulert angriper deretter solskadet hud, virus og kreftceller. Denne ”bivirkningen” er ønskelig og tyder på at legemiddelet virker. Aldara fungerer ved å forsterke responsen fra vårt eget immunsystem ved å øke produksjonen av kroppens egne forsvarsstoffer.
Efudix
Efudix krem brukes mot overfladisk hudkreft. Kremen ødelegger solskadede celler ved å blokkere et enzym i huden. Kremen har vært brukt i over 50 år, og inneholder virkestoffet 5-fluorouracil.
Frysebehandling
Frysebehandling brukes for overfladiske hudkrefter, og basaliomer. Det kombineres ofte med skraping av rammet hud først (kurettage). Behandlingen går ut på at man sprayer flytende nitrogen på huden ved hjelp av en spesialkolbe eller bomullspinne. Behandlingen gir en kontrollert frostskade i huden. Etter frysebehandling dannes det en skorpe i huden som forsvinner i løpet av 1-2 uker. Ved frysebehandling av vorter kan man oppleve å få en blemme i huden.
Elektrokauter
Denne teknikken brukes for overfladiske typer hudkreft og basaliomer. Området som skal behandles bedøves først med lokalanestesi. En vil deretter skrape vekk hudforandringen. Til slutt brenner man ”roten” som er igjen i huden.
Strålebehandling
Strålebehandling er i dag lite brukt innenfor behandling av hudkreft. Det vurderes ved store svulster, eller ved spredning til omliggende strukturer eller lymfeknuter.
Valg av riktig behandling for hudkreft styres av hudlege eller tilsvarende spesialist. Prognosen er generelt svært god med optimal behandling.