Vil du vite mer om Basaliom?
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Basaliomer
Oslo Hudlegesenter tilbyr kort ventetid til hudlege for vurdering og behandling av basalcellekreft.
Behandling av basalcellekreft
Basalcellekreft omtales som den ”snille” typen hudkreft. Sykdommen sprer seg ikke til andre steder i kroppen. Den må likevel behandles da den vil fortsette å vokse og forårsake skade lokalt i huden.
Basalcellekreft
Forekomsten av Basaliomer har økt jevnt over de siste 50 årene. Personer med lys hud har høyest risiko, og det er en viss overhyppighet hos menn. Basaliomer er vanligst i alderen mellom 60-80. Den kan også forekomme i yngre alder. Livstidsrisikoen for et Basaliomer er estimert til 33-39% hos menn, og 23-28% hos kvinner.
Årsak
Både genetiske faktorer og miljøfaktorer er medvirkende.
- Soleksponering: Den viktigste risikofaktoren for all hudkreft er eksponering for sollys. Ultrafiolette stråler påvirker arvematerialet i huden. Total soleksponering igjennom et liv og episoder med solbrenthet er av betydning. Både vanlig sollys og bruk av solarium øker risikoen.
- Strålebehandling: Strålebehandling øker risikoen for Basaliomer i bestrålt område. Det er ikke uvanlig å se utvikling av hudkreft i områder som har fått strålebehandling. Imidlertid er det en latensperiode på opp til 15-20 år.
- Immunforsvaret: Alle faktorer som hemmer immunforsvaret øker risikoen for hudkreft. Dette kan være medikamenter, kroniske infeksjoner eller andre kreftformer. Vanligst er bruk av medisiner som hemmer immunforsvaret.
- Arsenikk: Eksponering til arsenikk øker risikoen for Basaliomer. Dette er ikke en veldig aktuell problemstilling i Norge, men et problem i enkelte utviklingsland.
Symptomer
Basaliomer vokser sakte, og har ofte vedvart over lengre tid før man reagerer på dem som noe unormalt. Vi deler Basaliomer inn i ulike grupper avhengig av deres utseende (i huden og under mikroskop) og vekstmønster.
- Vanlig Basaliom: Begynner som en liten rød utvekst kul i huden. De har ofte en skinnende overflate, og hos enkelte kan man se synlige blodkar i huden. Kulene vokser seg sakte større over måneder til år. Det kan danne seg sår som ikke gror, skorper og de kan blø.
- Pigmentert Basaliom: Denne varianten av basaliomer produserer pigmentet Melanin. De ses som utvekster i huden med en gråblå eller mørk farge.
- Morfea Basaliom: En ofte oversett variant av Basaliomer hvor det dannes bindevev som likner på et arr i huden. Er vanskeligere å diagnostisere og behandle.
- Overfladisk (superfisielt) Basaliom: Ses som røde skjellende flekker i huden som gradvis blir større. De varierer i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter. Denne varianten er vanligst på kroppen, på armene og på bena.
Det er mulig å utvikle Basaliomer hvor som helst på huden. 80% rammeri ansiktet og av disse er 30% på nesen.
Risikofaktorer
En liten andel av befolkningen har genetiske faktorer som øker risikoen for å få et Basaliom. Det genet som er involvert i de fleste tilfeller kalles PTCH og finnes på kromosom 9. Det er en lang rekke syndromer og arvelige tilstander som øker risikoen for å få Basaliomer. Av disse er de mest utbredte Gorlin syndrom, Bazex syndrom, Rombo syndrome og Xeroderma pigmentosum.
Spredning
Bakgrunnen for at Basaliomer anses som en ”snill” form for hudkreft er at de så å si aldri sprer seg til andre steder på kroppen. Det er beskrevet svært sjeldne tilfeller hvor Basaliomer har spredd seg. Det er svært uvanlig. I tilfellene som er rapportert har de i hovedsak dreid seg om store Basaliomer som har vært ubehandlet over tid.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved en undersøkelse av huden og en liten hudprøve (biopsi). Hudleger er mest erfarne i å stille diagnosen Basaliomer.
Behandling
Valg av behandling avhenger av alder, lokalisasjon, viktighet av kosmetisk resultat og type.
- Hudkirurgi: Den vanligste formen for behandling av Basaliomer er å fjerne de kirurgisk. De fjernes vanligvis med en 3-5 mm margin rundt hudforandringene. Hudresektatet sendes inn til undersøkelse på et laboratorium. Svaret fra patologen forteller hva slags type basaliom det er, og om alt er fjernet. Kirurgi etterlater seg et lite arr.
- Frysebehandling: Dette er en enkel, rask og mye brukt metode. Det brukes særlig ofte på Basaliomer utenfor ansiktet. Basaliomet fryses ned (Kryobehandling), og man dreper derved kreftcellene.
- Fotodynamisk behandling(PDT): Lysbehandling som tilbys av våre hudleger for overfladiske og tynne basaliomer.
- Aldara: Overfladiske og små nodulære Basaliomer kan behandles med en krem. Aldara er en krem som stimulerer immunforsvaret til å angripe hudkreftcellene i et Basaliom.
- Mohs kirurgi utføres ved Rikshospitalet. Utvalgte tykke typer basalcellekreft i ansiktet henvises for behandlingen.
- Strålebehandling: Strålebehandling brukes mindre i dag. Det et alternativ for visse typer og i visse situasjoner. Det er spesielt egnet for Basaliomer rundt øyne og kroppsåpninger.
Da Basaliomer ikke sprer seg er det heller ikke noen vanlig dødsårsak. Ubehandlet kan Basaliomer vokse lokalt og forårsake stor vevsskade på omliggende strukturer. Det er derfor tilrådelig å komme til behandling så tidlig som mulig.
Kontroller
Tilbakefall kan forekomme etter behandlingen. Ved tilbakefall er ny behandling nødvendig. Om du har fått behandling bør du selv følge med på om det dukker opp nye hudforandringer. Vi vet videre at de som har hatt et Basaliom har 30% høyere risiko for å få et nytt Basaliom et annet sted på kroppen. Det er ingen retningslinjer som krever kontroller. Imidlertid er det ønskelig at en hudlege ser over huden periodevis.
Forebygging
Den viktigste risikofaktoren for Basaliomer er soleksponering. Om du har hatt et Basaliom er det lurt å unngå for mye sol i ansiktet, bruke solkrem og følge kreftforeningens solvettsregler!
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
