H
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Helvetesild
Helvetesild, også kalt herpes zoster, er en vanlig sykdom som skyldes aktivering av herpes viruset Varicella zoster. Dette viruset fører til vannkopper hos barn. Viruset blir værende i kroppen i”dvale”. Helvetesild oppstår hvis dette viruset blir reaktivert.
Hvem får helvetesild?
En regner med at 10-20% av befolkningen vil bli rammet av helvetesild i løpet av livet. Femti prosent av de som får sykdommen er eldre enn 50 år. Tilstanden kan i sjeldne tilfeller også forekomme hos barn.
Hva er det som kan utløse helvetesild?
Risikoen for å få helvetesild øker med høy alder. Alle tilstander som senker immunforsvaret kan utløse et anfall. Dette kan være infeksjoner eller medisiner som senker immunforsvaret (kortison, sandimmun, imurel etc.). Stress og sollys er også angitt å kunne utløse utbrudd.
Hva er symptomene på helvetesild?
Sykdommen utvikler seg gjennom ulike stadier:
- I første stadiet (prodromal fase) får man som regel en smertefølelse i huden først. Smerten er lokalisert langs en nervebane (dermatom) og ensidig (rammer kun en side av kroppen). Et eksempel vil være smerte, prikking og ubehag i et belte over brystkassen. Smertene kan være kontinuerlige eller komme periodevis. Helvetesild kan ramme alle deler av kroppen inklusiv ansiktet.
- I andre stadiet utvikler de fleste utslett i samme området de har hatt vondt. Utslette kommer som regel 4-14 dager etter at smertene oppstod. Utslettet begynner som røde prikker i huden der det i løpet av 12-24 timer utvikler seg små blemmer. Nye hudforandringer tilkommer over 3-7 dager. Blemmene utvikler seg ofte til små verkebyller, og det danner seg etter hvert kruster og sår i huden. Utslettet går over i løpet av 14-21 dager.
Hvordan stilles diagnosen?
Utslettet er såpass typisk at en lege / hudlege som regel stiller diagnosen basert på sykehistorien og en undersøkelse av huden. Det kan være vanskelig å gi en sikker diagnose før utslettet tilkommer. Ved usikkerhet kan man ta en virusprøve fra utslettet for å påvise herpes viruset.
Kan det oppstå komplikasjoner?
De fleste tilfeller av helvetesild går over uten problemer, men det er flere mulige komplikasjoner som kan oppstå:
- Postherpetisk nevralgi er en av de mest utfordrende komplikasjonene etter helvetesild. Denne tilstanden kjennetegnes av kronisk og intens smerte som vedvarer lenge etter at utslettet har gått tilbake. Noen kan også oppleve kronisk trøtthet, tap av matlyst og vekttap. Det rammer opp til 34% av alle som får helvetesild, men enda høyere forekomst er rapportert i aldersgruppen over 60 år.
- Herpes zoster opthalmicus kan oppstå hvis helvetesilden rammer nervegrenen som går mot øyet (trigeminal nerven). Det kan gi en betennelsesreaksjon som kan påvirke synet og gi vedvarende synsforstyrrelse. Alle pasienter med denne tilstanden bør tilses av en øyelege.
- Påvirkning av nervesystemet: Det er flere komplikasjoner relatert til nervesystemet som i sjeldne tilfeller kan oppstå. Hjernebetennelse, tap av nervefunksjon, svimmelhet og hørselspåvirkning er rapportert.
Hvordan behandles helvetesild?
Målet med behandlingen er å fremme rask tilheling og forhindre komplikasjoner. Det er viktig å starte tidlig med behandlingen for at den skal være effektiv. Med tidlig mener man at behandlingen helst bør være startet innen 72 timer etter at utslettet tilkommer. En lege vil da vurdere å gi medisiner som hemmer viruset. Mest brukt er de antivirale medikamentene Valtrex og Aciclovir. Studier har vist at tidlig oppstart med disse medikamentene reduserer alvorlighet, varighet og risiko for komplikasjoner. Hvis det har gått mer enn 72 timer vil behandlingen være mindre effektiv, og vurderes individuelt. Antiviral behandling er spesielt viktig hvis helvetesild rammer øynene. Annen behandling består av smertelindring og sårstell.
Hvordan behandles postherpetisk nevralgi?
Hvis smertene vedvarer over tid etter at utslettet går tilbake vil en lege vurdere å gi lokalbehandling eller tabletter som kan redusere ubehaget. Dette vurderes individuelt. Aktuell behandling inkluderer smertestillende kremer/plastere, capsaicin krem eller smertestillende medikamenter. I uttalte tilfeller vurderes det å gi epilepsi medisiner som i kliniske studier har vist å redusere smertene. Valg av behandling vil avhenge av alvorlighetsgrad, generell helsetilstand og man må veie potensielle bivirkninger av behandling opp mot ubehaget.
