K
- Kaliumpermanganat bad
- Kaposi sarkom
- Karbamidkrem
- Karlaser
- Keflex tabletter
- Keloid
- Keratoakantom
- Keratolysis exfoliativa
- Keratosis pilaris
- Keratosis pilaris atrophicans
- Kerion
- Kjønnsvorter
- Kjemisk peeling
- Kløe
- Klacid tabletter
- Klamydia
- Klarcellet akantom
- Klippel-Trénaunay syndrom
- Kloramfenikol øyesalve
- Klorhexidin
- Knuckle pads
- Knuterosen
- Koilonychia
- Kojicsyre
- Kontakteksem
- Kortisoninjeksjon og arr
- Kortisonkremer
- Kortisonkremer og svangerskap
- Kosmetisk behandling
- Kremer mot pigmentflekker
- Kremer og syrer i hudpleie
- Kvisebehandling
- Kviser – fraksjonert laser
- Kviser hos barn
- Kviser hos gravide
- Kviser i ansiktet
- Kviser i underlivet
- Kviser klinikk
- Kviser og bakterier
- Kviser og depresjon
- Kviser og kosmetikk
- Kviser og mat
- Kviser utløst av medisiner
- Kviser: aberela
- Kviser: akne mekanika
- Kviser: alvorlige typer
- Kviser: basiron
- Kviser: behandling
- Kviser: behandlingssvikt
- Kviser: differin
- Kviser: hudormer
- Kviser informasjon
- Kviser klorakne
- Kviser kortisonkviser
- Kviser: skinoren
- Kyrles sykdom
- Kaliumpermanganat bad
- Kaposi sarkom
- Karbamidkrem
- Karlaser
- Keflex tabletter
- Keloid
- Keratoakantom
- Keratolysis exfoliativa
- Keratosis pilaris
- Keratosis pilaris atrophicans
- Kerion
- Kjønnsvorter
- Kjemisk peeling
- Kløe
- Klacid tabletter
- Klamydia
- Klarcellet akantom
- Klippel-Trénaunay syndrom
- Kloramfenikol øyesalve
- Klorhexidin
- Knuckle pads
- Knuterosen
- Koilonychia
- Kojicsyre
- Kontakteksem
- Kortisoninjeksjon og arr
- Kortisonkremer
- Kortisonkremer og svangerskap
- Kosmetisk behandling
- Kremer mot pigmentflekker
- Kremer og syrer i hudpleie
- Kvisebehandling
- Kviser – fraksjonert laser
- Kviser hos barn
- Kviser hos gravide
- Kviser i ansiktet
- Kviser i underlivet
- Kviser klinikk
- Kviser og bakterier
- Kviser og depresjon
- Kviser og kosmetikk
- Kviser og mat
- Kviser utløst av medisiner
- Kviser: aberela
- Kviser: akne mekanika
- Kviser: alvorlige typer
- Kviser: basiron
- Kviser: behandling
- Kviser: behandlingssvikt
- Kviser: differin
- Kviser: hudormer
- Kviser informasjon
- Kviser klorakne
- Kviser kortisonkviser
- Kviser: skinoren
- Kyrles sykdom
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Kaposi sarkom
Kaposi sarkom kan ramme både hud og slimhinner, og symptomene og hudforandringene kan variere stort fra person til person. De begynner ofte med et blåmerke i huden som med tid utvikler seg til å bli en rød til lilla kul.
Ubehandlet kan man utvikle sårdannelse og ulcerasjon. Ved spredning av Kaposi sarkom kan man få symptomer fra mage-tarm systemet, lunger og forstørrede lymfeknuter.
Finnes det ulike typer Kaposi sarkom?
Ja. Det er beskrevet fire ulike typer kaposi sarkom:
- Klassisk kaposi sarkom: Den klassiske typen er vanligst i øst-europa, middelhavet og hos Ashkenazi jøder. Tilstanden er langt vanligere hos menn i en alder mellom 40-70 år. Vanligst er røde til lilla kuler og utvekster på hender, føtter og ansiktet. Spredning til lymfeknuter kan forekomme.
- Afrikansk-endemisk kaposi sarkom: Tilstanden er vanligst i Afrika, og kan ramme både barn og unge voksne. Menn rammes oftere enn kvinner. Ulike subtyper av denne tilstanden er beskrevet.
- Kaposi sarkom assosiert med HIV:Pasienter med HIV er disponert for å utvikle kaposi sarkom. Utvekstene i huden er relatert til graden av immunsuppresjon, og det såkalte CD4+ nivået. Hos pasienter med HIV ses kaposi sarkom ofte som røde til lilla kuler på overkroppen, hals og ansikt. Ubehandlet er det risiko for spredning.
- Kaposi sarkom assosiert med immunsuppresjon: Pasienter som får immunsenkende medisiner har økt risiko for å utvikle kaposi sarkom. Spesielt utsatt er pasienter som har gjennomgått transplantasjon.
Hva er årsaken til Kaposi sarkom?
Det er påvist en sammenheng mellom Kaposi sarkom og det såkalte herpes virus type 8. Dette viruset har i enkelte kliniske studier blitt funnet i over 90% av pasientene. Hvordan viruset kan medvirke til dannelse av hudtumorer er ikke fullt ut kjent. En teori er at viruset gjennom såkalte ”scatter factor” påvirker blodkarcellene. HIV virus og det såkalte ”tat genet” kan også være medvirkende. Enhver tilstand som hemmer immunforsvaret, slik som immunsenkende medisiner, øker også risikoen.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen bekreftes ved en hudprøve.
Hvordan behandles Kaposi sarkom?
Behandling må individualiseres, og avhenger av subtype og utbredelse. Ved kaposi sarkom i huden vil første steg være å få disse fjernet kirurgisk. Strålebehandling kan vurderes i utvalgte tilfeller. Ved spredning vurderes cellegift. For Kaposi sarkom assosiert med HIV, vil behandling av HIV viruset kunne medføre tilbakegang av hudtumorene.