K
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Knuterosen
Erythema nodosum (knuterosen) er en form for betennelse i underhudsfettet (pannikulitt). Tilstanden kjennetegnes av røde, varme og ømme knuter/kuler som vanligvis er på fremsiden av leggene. Erythema nodosum er en reaksjon på flere ulike utløsende årsaker.
Hvordan ser knuterosen ut?
Tilstanden kjennetegnes av runde til ovale røde knuter (noduli) i huden. De er vanligvis opphøyd fra huden og smertefulle. De varierer i størrelse fra 1-10 centimeter. Vanligvis ses de på fremsiden av leggene, og de fleste vil ha forandringer på begge sider. Fremsiden av skinnleggen rammes oftest, men man kan også få knuterosen rundt ankler, nedre del av lår og underarmer. Knutene omdannes aldri til sår, og går vanligvis tilbake uten å etterlate seg arr eller tynn hud.
Hvordan er et vanlig forløp?
En vanlig utvikling er:
- Uke 1: Utvikling av ømme, harde, røde og smertefulle knuter på fremsiden av begge legger.
- Uke 2: Knutene blir mykere, og blåere i farge. Noen utvikler nye hudforandringer mens andre tilheles.
- Uke 3-6: Utslettet trekker seg gradvis tilbake, og etterlater seg ofte et ”blåmerke” i huden (erythema contusiformis). Ømhet og smerter vedvarer ofte til knutene er gått bort.
Kan man få andre symptomer?
Erythema nodosum begynner som regel på samme måte som influensa med feber, slapphet og leddsmerter. Deretter kommer utslettet. Ømme ledd og stivhet er vanlig og ses hos ca. 50%. Leddene kan bli røde, hovne og ømme. Mest utsatt er ankler, knær og håndledd, men alle ledd kan affiseres. Den akutte betennelsesreaksjonen går over i løpet av noen uker, men leddstivhet og smerter kan vedvare opp til 6 måneder. Ingen permanent leddskade skjer.
Hvor vanlig er knuterosen?
Studier har beregnet at av 100.000 personer vil ca. 1-5 utvikle erythema nodosum per år statistisk sett. Det er høyest forekomst i en alder av 15-40, men knuterosen kan forekomme i alle aldersgrupper. Tilstanden er fire til seks ganger vanligere hos kvinner enn menn.
Hvorfor får man knuterosen?
Erythema nodosum betegnes som en reaktiv prosess. Det vil si at det er en reaksjon på flere mulige utløsende årsaker. På fagspråket betegnes dette som en hypersensitivitets respons. Den vanligste utløsende årsak varierer mellom geografiske regioner. De vanligste utløsende årsakene er:
- Infeksjon: Reaksjon på en infeksjon er en av de vanligste årsakene til erythema nodosum. Det er en lang liste over mulige utløsende infeksjoner. Vanligst er såkalte streptokokker som også gir halsbetennelser. En annen viktig årsak (spesielt i tropiske strøk av verden) er tuberkulose. Mer sjeldne infeksjoner er bakteriene Yersinia, Mycoplasma, campylobacter og Salmonella samt visse virus-og soppinfeksjoner.
- Medisiner: Det er en lang iste over medisiner som kan utløse knuterosen som bivirkning. Vanligst er såkalte sulfonamider (f.eks Bactrim), andre antibiotika og P-piller.
- Sarkoidose: Dette er en sjelden bindevevslidelse som kan starte med erythema nodosum. En spesiell variant kjennetegnes av utslett, feber, betennelse i ledd og øyne og forandringer på røntgen av lungene (Løfgrens syndrom). Sistnevnte variant har en god prognose.
- Andre sykdommer: Visse sykdommer øker risikoen for knuterosen. Spesielt utsatt er de med inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Andre sykdommer med en overhyppighet er Bechets sykdom og lymfom.
- Ukjent årsak (idiopatisk): Ikke sjelden finner man ikke noen sikker utløsende årsak. Denne gruppen kalles idiopatisk som betyr at man ikke vet hva som er utløsende faktor. For å sette en slik diagnose, man først ha utelukket andre årsaker.
Hvordan stilles diagnosen?
Hudforandringene er så typiske at man vanligvis stiller diagnosen kun ved en undersøkelse av huden. Ved usikkerhet tas en hudprøve. Denne prøven sendes til et laboratorium som ser på den under et mikroskop. Det kan bekrefte diagnosen.
Trenger jeg å ta ytterligere prøver?
Hvilke prøver som tas avhenger litt av symptomene man har. Legen vil ofte lete etter en av de utløsende årsakene over. Som del i en slik undersøkelse tas ofte en hals-, urin- og avføringsprøve med tanke på infeksjon. En tar også blodprøver med senkningsrekasjon, infeksjons- og sarkoidosemarkører. Et røntgenbilde av lungene vil avdekke om det er forstørrede lymfeknuter eller tegn til infeksjon.
Hva er prognosen?
De fleste blir bra i løpet av 3-4 uker. Hos enkelte vedvarer utslettet i 6-8 uker. I sjeldne tilfeller kan det ha et mer langvarig forløp.
Finnes det behandling?
Hos de aller fleste går erythema nodosum over av seg selv i løpet av noen uker. I denne perioden blir man tilbudt symptomlindrende behandling og råd om hvile. Det vil si smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Bruk av kompresjonsstrømper og elastiske bind på leggene kan også være lindrende. Hvis man finner en underliggende sykdom eller årsak vil denne bli behandlet. I svært uttalte tilfeller vurderer man å gi kortison tabletter, men det er sjelden brukt.
