K
- Kaliumpermanganat bad
- Kaposi sarkom
- Karbamidkrem
- Karlaser
- Keflex tabletter
- Keloid
- Keratoakantom
- Keratolysis exfoliativa
- Keratosis pilaris
- Keratosis pilaris atrophicans
- Kerion
- Kjønnsvorter
- Kjemisk peeling
- Kløe
- Klacid tabletter
- Klamydia
- Klarcellet akantom
- Klippel-Trénaunay syndrom
- Kloramfenikol øyesalve
- Klorhexidin
- Knuckle pads
- Knuterosen
- Koilonychia
- Kojicsyre
- Kontakteksem
- Kortisoninjeksjon og arr
- Kortisonkremer
- Kortisonkremer og svangerskap
- Kosmetisk behandling
- Kremer mot pigmentflekker
- Kremer og syrer i hudpleie
- Kvisebehandling
- Kviser – fraksjonert laser
- Kviser hos barn
- Kviser hos gravide
- Kviser i ansiktet
- Kviser i underlivet
- Kviser klinikk
- Kviser og bakterier
- Kviser og depresjon
- Kviser og kosmetikk
- Kviser og mat
- Kviser utløst av medisiner
- Kviser: aberela
- Kviser: akne mekanika
- Kviser: alvorlige typer
- Kviser: basiron
- Kviser: behandling
- Kviser: behandlingssvikt
- Kviser: differin
- Kviser: hudormer
- Kviser informasjon
- Kviser klorakne
- Kviser kortisonkviser
- Kviser: skinoren
- Kyrles sykdom
- Kaliumpermanganat bad
- Kaposi sarkom
- Karbamidkrem
- Karlaser
- Keflex tabletter
- Keloid
- Keratoakantom
- Keratolysis exfoliativa
- Keratosis pilaris
- Keratosis pilaris atrophicans
- Kerion
- Kjønnsvorter
- Kjemisk peeling
- Kløe
- Klacid tabletter
- Klamydia
- Klarcellet akantom
- Klippel-Trénaunay syndrom
- Kloramfenikol øyesalve
- Klorhexidin
- Knuckle pads
- Knuterosen
- Koilonychia
- Kojicsyre
- Kontakteksem
- Kortisoninjeksjon og arr
- Kortisonkremer
- Kortisonkremer og svangerskap
- Kosmetisk behandling
- Kremer mot pigmentflekker
- Kremer og syrer i hudpleie
- Kvisebehandling
- Kviser – fraksjonert laser
- Kviser hos barn
- Kviser hos gravide
- Kviser i ansiktet
- Kviser i underlivet
- Kviser klinikk
- Kviser og bakterier
- Kviser og depresjon
- Kviser og kosmetikk
- Kviser og mat
- Kviser utløst av medisiner
- Kviser: aberela
- Kviser: akne mekanika
- Kviser: alvorlige typer
- Kviser: basiron
- Kviser: behandling
- Kviser: behandlingssvikt
- Kviser: differin
- Kviser: hudormer
- Kviser informasjon
- Kviser klorakne
- Kviser kortisonkviser
- Kviser: skinoren
- Kyrles sykdom
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Kviser informasjon
Akne rammer på et eller annet tidspunkt 80% av de mellom 11 og 30 år. Ubehandlet kan det føre til arrdannelse, depresjon og sosiale problemer for de som er hardest rammet. Kviseplager er generelt mest uttalt i en alder av 16-17 år hos jenter, og 17-18 år hos gutter. En antar at ca. 20% av de med akne i tenårene også vil være plaget i voksen alder. I tenårene er som regel gutter hardere rammet enn jenter, mens i voksen alder er kvinner mer ofte rammet enn menn. En regner med at 12% av kvinner og 5% av menn over 25 år har kviser. En høyere forekomst hos voksne kvinner kan være relatert til bruk av kosmetikk.
Hvorfor får man kviser?
Det er flere årsaker til at man får kviser. De viktigste er (1) tilstopping av utførselsganger fra talgkjertler og hårsekken med dannelse av hudormer(mikrokomedoner), (2) påvirkning av hudbakterier, (3) overproduksjon av talg (sebum) og (4) frigjøring av signalmolekyler som fører til betennelse i huden. Kviser begynner med at utførselsgangene til talgkjertlene tettes mer eller mindre igjen. Her vil det da dannes en liten plugg som kan utvikle seg til en hvit eller svart hudorm (komedon) eller en betent rød kvise. Oppsamlingen av talg fører til overvekst av bakterien Propionibacterium acnes som igjen skaper betennelse. Akne går ofte i familier, så en arvelig komponent er også medvirkende.
Hvorfor er man mest utsatt for kviser i tenårene?
Kviser begynner som regel i tidlig pubertet. I denne aldersgruppen begynner binyrebarken å produsere økt mengde hormoner (androgener) som igjen øker produksjonen av talg. Noen er ekstra følsomme for slike kjønnshormoner. Risikoen for kviser når et maksimum i 17-19 års alder og avtar deretter. De fleste er kvitt kviseplagene i 25-årsalderen, men noen er også plaget i voksen alder.
Hvordan ser kviser ut?
Kan man få kviser av ytre faktorer eller mat?
Mange med kviser synes det er kosmetisk skjemmende og bruker kosmetikk og dekkremer. Slik okklusjon kan i seg selv fremprovosere kviser. Kosmetikk akne er en egen diagnose, og skyldes akne fremprovosert ved bruk av kosmetikk. Det er utført flere studier på akne og matinntak, og dette ble oppsummert i en nylig oversiktsartikkel. Det er ingen holdepunkter for at sjokolade, fettinntak eller salt er årsak til kviseplager. Amerikanske foreningen for hudleger har ikke funnet at det er holdepunkter for å tilråde noen endringer i diett for de med kviser. Det finnes en viss dokumentasjon på at risikoen for akne kan være noe økt hos de som drikker mye melk. Det finnes dog ingen dokumentasjon på at å slutte å drikke melk vil “kurere” ens akne problemer; hvilket er lite sannsynlig og kan ikke anbefales. Medisiner som steroider, litium og visse epilepsi medisiner kan også forårsake kviser. Man får ikke kviser av dårlig hygiene!
Kviser og psyken?
Flere studier har vist at kviseplager kan forårsake psykiske problemer. Både angst, depresjon og sosiale problemer er assosiert med kviseplager. Således er det av betydning at man oppsøker lege slik at man kan få den beste behandling.
Du bør se en hudlege hvis
Den amerikanske hudlege foreningen ”American Academy of Dermatology” anbefaler at man skal oppsøke en hudlege hvis:
- Du er flau over dine kviser.
- Kvisene dine gjør deg sky, deprimert eller pessimistisk.
- Du er frustrert over kvise plagene.
- Akne plager påvirker dine resultater på skolen.
- Akne plagene hemmer deg sosialt.
- Hvis du i tillegg til hudormer har verkebyller og røde prikker i huden.
- Hvis du har tendens til å danne arr eller pigmentforandringer når kvisene går bort.
Er det nødvendig å ta noen prøver hos legen?
Det tas vanligvis ingen laboratorieprøver hos de med kviser. I visse situasjoner vil en hudlege gå videre med testing. Hormonprøver tas hvis man har mistanke om unormale hormonelle årsaker til kviseplagene. Det vil si at man har tegn på for høye nivå av mannlige kjønnshormoner (androgener). Hos barn ser man etter tegn som endringer i kroppslukt, tidlig dannelse av kjønnshår, rask vekst og forstørret klitoris hos jenter. Blant voksne damer ser man etter tegn som uregelmessig menstruasjon, økt hårvekst, mannlig hårtap i hodebunn og barnløshet. I denne gruppen vil en hudlege vurdere å teste med hormonprøver. Hvis legen mistenker hårrotsbetennelse kan det være lurt å ta en bakterie prøve. Man ser da etter såkalte gram negative bakterier.
Referanser
- Strauss JS, Krowchuk DP, Leyden JJ et al. Guidelines of care for acne vulgaris management. J Am Acad Dermatol. 2007;56:651-63.
- Thiboutot D, Gollnick H, Bettoli V et al. New insights into the management of acne: an update from the Global Alliance to Improve Outcomes in Acne group. J Am Acad Dermatol. 2009 May;60(5 Suppl):S1-50.
- Zaenglein AL, Thiboutot DM. Expert Committee Recommendations for Acne Management. Pediatrics 2006;118;1188-1199.
- Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol. 2009, 48;339-347.