Våre åpningstider
Man - Fre: 08:30 - 17:00

Adresse
Wergelandsveien 1, 0167 Oslo

Telefonnummer
22 03 21 00

L

Time til hudlege

Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.

Lichen planus

Lichen planus er en vanlig hudsykdom som kan affisere både hud, slimhinner, negler og hodebunn.
  • Lichen planus i huden: Gir et vanligvis kløende og i sjeldne tilfeller smertefullt utslett. Noen har ingen plager fra hudforandringene. Man får små rødlige, eventuelt lilla forhøyninger i huden som varierer fra 1-10 millimeter i størrelse og noen ganger flyter sammen til større flekker. De har ofte en flat og skinnende overflate med litt hvitlige striper (Wickham’s striper). Hudforandringene ses ofte på håndristene, nedre delen av ryggen og utsiden av legger og armer, men kan komme på hele kroppen. Utslettet kan også oppstå der huden er skadet (Köbner fenomen).
  • Lichen planus på slimhinner: Ca 75% av de med Lichen planus i huden får også forandringer på slimhinner, og 25% av de med sykdommen har kun slimhinneplager. På slimhinnene i munnen, på tungen, i skjeden og på penis kan man få typiske hvitlige stripeformede forandringer, som vanligvis ikke er plagsomme. På penis kan man hos noen også se små papler (opphøyde elementer) eller rundlige områder med evt. sårdannelse. Noen få kvinner får mer utbredte forandringer med sårdannelse, evt. blemmer og arr som i verste fall kan føre til sammenvoksninger.
  • Lichen planus på negler: Neglene kan forandre seg på mange måter. De kan de bli tynne og får ofte langsgående striper og man kan også noen ganger miste neglene. Det er kun ca 10% av de med Lichen planus som får symptomer fra neglene
  • Lichen planus i hodebunnen: Kalles også Lichen planopilaris. Rammer hårsekkene og kan i verste fall gi vedvarende hårtap, men det er svært sjelden.

Det finnes mer sjeldne spesielle former for Lichen planus. Dette inkluderer en type som gir forandringer i form av tykke flak på særlig legger (Hypertrofisk Lichen planus) og en (Bulløs Lichen planus) som gir blemmer i utslettet eller på huden for øvrig (Lichen planus pemphigoides).

Hvor vanlig er Lichen planus?

Lichen planus er litt vanligere blant kvinner enn menn og oppstår ofte i 30-60 års alderen. Det rammer ca 0.22-1% av befolkningen i hele verden. Munnslimhinneforandringer mener man at ca 1-4% av befolkningen får.

Hvem får Lichen planus og hvorfor får man det?

Man kjenner ikke til årsaken til Lichen planus. Noen mener at det dreier seg om en form for forstyrrelse i kroppens immunsystem. I noen tilfeller kan Lichen planus utløses av medisiner. Man har også sett at noen pasienter med leversykdom, som for eksempel leverbetennelse (Hepatitt C) oftere har Lichen planus enn andre, uten at man kjenner til årsaken til dette.

Hvordan stilles diagnosen?

Den stilles av en lege / hudlege som undersøker huden. Noen ganger tar legen enhudprøve (biopsi) for å støtte opp under diagnosen og eventuelt utelukke andre ting. Det finnes ingen spesifikk test eller blodprøve.

Hva kan det ellers være?

Utslettet har et relativt typisk utseende, men et lignende utslett kan også være forårsaket av medisiner og allergi. Sjeldne hudsykdommer som lupus erythematosus, lichen nitidus, lichen striatus, lichen sclerosus, pityriasis rosea, erythema dyschromicum perstans, psoriasis og syfilis er også ting en hudlege vurderer om det kan være når han ser på utslettet.

Hvordan er prognosen?

Vanligvis forsvinner utslettet etter noen måneder eller et par år, men hos noen kan det vedvare eller komme tilbake senere. Forandringene på munnslimhinner forblir ofte der og det diskuteres i fagmiljøet om det muligens kan gi litt økt risiko for kreft (særlig hos de som har sår), men man har ikke kunnet påvise det helt sikkert.

Hvordan behandler man Lichen planus?

Lichen planus på kroppen og slimhinner behandles i første omgang med lokale kortisonpreparater. Dersom utbredte forandringer på kroppen bruker man i noen tilfeller en kur med kortisontabletter (Prednisolon) eller Neotigason tabletter (Vitamin A). Antihistaminer kan hjelpe mot kløen. Man kan også noen ganger forsøke en spesiell form for lysbehandling (PUVA) eller medisiner som Sandimmun (cellegift) eller Plaquenil (malariamiddel). Dette er en spesialistoppgave, og slik behandling styres av en hudlege.