M
- Maculær amyloidose
- Majocchi granulomer
- Mallorcaakne
- Marfan syndrom
- McCune-Albright syndrom
- Medisinsk hudbehandling
- Melanom
- Melanom – risikofaktorer
- Melasma
- Melkersson-Rosenthal syndrom
- Methotrexate tabletter
- Metronidazol krem
- Microcid krem
- Microgynon
- Mildison krem
- Milie
- Minoxidil
- Mollusker
- Mongolsk flekk
- Muckle-Wells syndrom
- Muir torre syndrom
- Munnviksbetennelse
- Mycostatin mikstur
- Myxoid cyste
- Maculær amyloidose
- Majocchi granulomer
- Mallorcaakne
- Marfan syndrom
- McCune-Albright syndrom
- Medisinsk hudbehandling
- Melanom
- Melanom – risikofaktorer
- Melasma
- Melkersson-Rosenthal syndrom
- Methotrexate tabletter
- Metronidazol krem
- Microcid krem
- Microgynon
- Mildison krem
- Milie
- Minoxidil
- Mollusker
- Mongolsk flekk
- Muckle-Wells syndrom
- Muir torre syndrom
- Munnviksbetennelse
- Mycostatin mikstur
- Myxoid cyste
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Melanom
Vi har alle føflekker i huden. Det finnes flere forskjellige typer føflekker. De dannes i barneårene og opp i voksen alder. Etter hvert som man blir eldre slutter man å utvikle nye føflekker, men får da i stedet aldersvorter og pigmentflekker i huden som skyldes soleksponering. Føflekker representerer oppsamling av pigment i
overhuden.
Føflekkreft
Det er viktig å følge med pigmentforandringer i huden med tanke på utvikling av føflekkreft. Man kan få føflekkreft hvor som helst i huden. Hos menn er det vanligst på ryggen, og på kvinner på leggene. Dette er trolig relatert til forskjellige vaner av soling. Lys soltype, mye soling over lang tid, episoder med solbrenthet og noen i familien med føflekkkreft er risikofaktorer som gjør at man bør være ekstra på vakt.
Hvor vanlig er føflekkreft?
Forekomsten av føflekkreft har vært økende i hele verden. Denne tendens har også vært tydelig i Norge. De med høyest risiko er de som har bakgrunn av melanom i familien, har lys hudtype, har mange føflekker og har vært solbrent flere ganger og i ung alder. I Norge rammes ca. 1000 personer av sykdommen hvert år. Det er den vanligste kreftformen blant menn i gruppen 30-54, og nest vanligste blant kvinner etter brystkreft.
Hvis vi sammenlikner forekomsten i Norge med andre land har vi en av de høyeste forekomstene i hele verden. Dette kan være relatert til vår lyse hudtype, eller våre solvaner. Eksponering for UV-stråling er den viktigste risikofaktoren, noe som reflekteres at hyppigheten av malignt melanom er høyere i våre solrike fylker.
Hvordan sjekker man føflekker?
Ved usikkerhet rundt en føflekk er det tilrådelig å oppsøke lege for en undersøkelse. Kløe, irritasjon og at man blør fra føflekken er andre varselstegn. En bruker ofte ABCDE regelen når vi vurderer føflekker. Dette er en huskeregel for å se etter tegn på ondartede føflekker.
A: Asymmetri. Føflekker som er ujevne i formen.
B: Begrensning (border): Føflekker som er uskarpt avgrenset mot omliggende hud
C: Farge (Color). Ujevn farge. Svarte partier.
D: Diameter: Føflekker større enn 5 millimeter.
E: Utvikling (Evolution). Følg med om føflekken forandrer seg over tid.
Føflekkreft er den farligste formen for hudkreft. Stadig flere blir rammet, og antall tilfeller stiger raskere enn for andre typer kreft.Hvis man har nære familiemedlemmer med føflekkereft, bør man være ekstra nøye med å beskytte seg i solen da arvelige faktorer kan være medvirkende. Flere studier har også vist at mye sol og solarium øker risikoen.
Hvordan behandles malignt melanom?
Ved mistanke om føflekkreft er primærbehandlingen å få fjernet hele hudforandringen. Dette gjøres av en hudlege ved en kirurgisk prosedyre der man tar bort føflekken med en margin til alle sider. Hudbiten som er fjernet sendes deretter inn til analyse. Hvis det viser seg å være føflekkreft må man ofte fjerne en ekstra margin rundt området (såkalt reeksisjon). Hvor stor reeksisjon som gjøres vil avhenge av lokalisasjon og dybde på hudkreften og følger internasjonale retningslinjer.
Hvilken oppfølging trenger man etter føflekkreft?
I Norge følger vi retningslinjene til Norsk melanomgruppe.
- Ved malignt melanom in situ anbefales en enkelt kontroll for informasjon, vurdering av arret og opplæring i egenkontroll og solvettregler.
- Ved malignt melanom med Breslows tykkelse < 1 mm anbefales kontroll hver 3. måned i tre år, deretter ved behov.
- Ved Breslows tykkelse > 1 mm anbefales kontroll hver 3. måned i tre år, deretter hver 6. måned i to år.