Klokke ikon

Våre åpningstider
Man - Fre: 08:30 - 17:00

Kart ikon

Adresse
Wergelandsveien 1, 0167 Oslo

Telefon ikon

Telefonnummer
22 03 21 00

P

Time til hudlege

Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.

Pretibialt myxødem

Fortykkelsen i huden skyldes en akkumulering av såkalte mucopolysakkarider (slim) i lærhuden (dermis). Dette gir en fortykkelse av huden.

Hvilke symptomer får man?

Sykdommen rammer vanligvis huden på fremsiden av skinnleggen. Andre steder som kan rammes er føtter, tær og sjeldne tilfeller er rapportert med affeksjon av skuldre, øre og nese. I begynnelsen ses kun lett hevelse (ødem) i huden. Med tid blir huden fortykket, og det kan danne seg harde knuter. I enkelte tilfeller utvikler det seg et større ikke-pitting lymfødem med vorteliknende utvekster – også kalt elephantiasis. En andel av pasienter med Graves sykdom vil også få eksoftalmus.

Hva er årsaken?

Pretibialt myxødem er sterkest assosiert med høyt stoffskifte (hypertyroidisme), og spesielt Graves sykdom. Graves sykdom er den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Graves er en autoimmun sykdom som skyldes produksjon av IgG antistoffer mot TSH reseptorene. En teori er at disse antistoffene også påvirker fibroblaster i huden og stimulerer økt dannelse av mucopolysakkarider og hyaluroinsyre. En annen kjent risikofaktor er røyking.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved typiske hudforandringer, og kan bekreftes med en hudprøve. En biopsi fra huden vil vise store mengder mucin i lærhuden, og lett betennelse rundt blodårene. En vil også ta blodprøver for å sjekke stoffskifte.

Hvordan behandles pretibialt myxødem?

Hvis man finner en sykdom i stoffskifte, bør denne behandles og korrigeres først. Enkelte ganger kan dette gi en forbedring i huden, men ikke alltid. Lette forandringer i huden trenger ingen aktiv behandling. Hvis hudforandringene er mer uttalte vurderes kortisonkremer, lokale steroider under okklusjon med kolloidplater (DD behandling) eller injeksjon med kortison. Bruk av kompresjonsbind og lymfedrenasjeterapi kan være aktuelt. Ved manglende respons finnes det rapporter på flere medikamenter som kan vurderes, men effekten er variabel og en må veie risiko for bivirkninger opp mot effekt. Spontan bedring uten behandling forekommer hos mange med tid.