P
- Pachonychia congenita
- Pagets sykdom
- PAPA syndrom
- Papillon-Lefevre syndrom
- Paracetamol
- Parfymeallergi
- Parry-Romberg syndrom
- Peeling mot kviser
- Pemfigus foliaceus
- Pemfigus vegetans
- Pemfigus vulgaris
- Penicillin tabletter
- Penile papler
- Perioral dermatitt
- Peutz-Jeghers syndrom
- Pevaryl krem
- Phenergan tabletter
- Picato gel
- Piebaldisme
- Piedra
- Piezogene papler
- Pigmentflekker
- Pigmentpurpura
- Pili torti
- Pityriasis alba
- Pityriasis amiantacia
- Pityriasis rosea
- Pityriasis rotunda
- Pityrosporum follikulitt
- POEMS syndrom
- Poikiloderma
- Poison ivy allergi
- Porokeratose
- Portvinsflekker
- Poser under øynene
- Postinflammatorisk hyperpigmentering
- Postinflammatorisk hypomelanose
- Prednisolon
- Pretibialt myxødem
- Progeria
- Propecia
- Proteus syndrom
- Protopic
- Pseudopelad
- Pseudoxantoma elastikum
- Psoriasis
- Psoriasis – biologisk behandling
- Psoriasis – krembehandling
- Psoriasis – lysbehandling
- Psoriasis i neglene
- Psoriasis og skjellfjerning
- Psoriasis og stress
- Pubertet og hudforandringer
- Punktat porokeratose
- Pustulosis palmoplantaris
- Pyogent granulom
- Pyrisept oppløsning
- Pachonychia congenita
- Pagets sykdom
- PAPA syndrom
- Papillon-Lefevre syndrom
- Paracetamol
- Parfymeallergi
- Parry-Romberg syndrom
- Peeling mot kviser
- Pemfigus foliaceus
- Pemfigus vegetans
- Pemfigus vulgaris
- Penicillin tabletter
- Penile papler
- Perioral dermatitt
- Peutz-Jeghers syndrom
- Pevaryl krem
- Phenergan tabletter
- Picato gel
- Piebaldisme
- Piedra
- Piezogene papler
- Pigmentflekker
- Pigmentpurpura
- Pili torti
- Pityriasis alba
- Pityriasis amiantacia
- Pityriasis rosea
- Pityriasis rotunda
- Pityrosporum follikulitt
- POEMS syndrom
- Poikiloderma
- Poison ivy allergi
- Porokeratose
- Portvinsflekker
- Poser under øynene
- Postinflammatorisk hyperpigmentering
- Postinflammatorisk hypomelanose
- Prednisolon
- Pretibialt myxødem
- Progeria
- Propecia
- Proteus syndrom
- Protopic
- Pseudopelad
- Pseudoxantoma elastikum
- Psoriasis
- Psoriasis – biologisk behandling
- Psoriasis – krembehandling
- Psoriasis – lysbehandling
- Psoriasis i neglene
- Psoriasis og skjellfjerning
- Psoriasis og stress
- Pubertet og hudforandringer
- Punktat porokeratose
- Pustulosis palmoplantaris
- Pyogent granulom
- Pyrisept oppløsning
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Psoriasis – krembehandling
Behandling av psoriasis vil avhenge av alvorlighetsgrad, varighet, pasientens
ønsker og om man har psoriasis leddgikt. Terapien må derfor individualiseres. Det
finnes ingen behandling som kurerer sykdommen. Målet med all behandling er
å lindre plagene, holde sykdommen under kontroll over tid og forhindre at den går
ut over livskvaliteten.
Tilpasses behandling alvorlighetsgraden?
Ja. En regner med at ca. 80% har lett til moderat alvorlighetsgrad. For denne gruppen vil de fleste behandles med diverse kremer og salver. Mer utbredt sykdom vurderes for lysbehandling. Kommer man ikke til mål med overnevnt terapi, eller har betennelse i ledd, vil en spesialist ta stilling til behov for tablett- eller biologisk behandling. I denne artikkelen diskuteres lokalbehandling av psoriasis i hud.
Lokalbehandling
Det finnes flere kremer og salver spesielt utviklet for behandling av psoriasis. Da psoriasis er en kronisk hudsykdom som krever behandling over lang tid er det viktig at man vet hvordan disse brukes riktig. Riktig bruk krever motivasjon og at man tar ansvar for å følge opp en behandlingsplan. Preparatgrunnlag som salver, kremer og pasta brukes i hovedsak på de store kroppsoverflatene som kropp, armer og ben. I hodebunn anvendes oftere oppløsninger, emulsjoner eller linimenter. I ansiktet brukes mest krem, mens man i øregangen bruker flytende oppløsninger.
Fuktighetskrem
Daglig smøring med fuktighetskrem anbefales alle som har psoriasis. Fuktighetskrem er viktig for å holde huden myk og smidig, og anbefales alltid som vedlikeholdsbehandling kombinert med annen terapi. Det er generelt anbefalt å bruke fuktighetskrem 1-3 ganger daglig. Oljebad og oljedusj er også mye brukt for å tilføre fuktighet til huden.
Kortison kremer (Topikale steroider)
Kortikosteroider er et stoff som lages i binyrene hos alle mennesker. De fremstilles kunstig for å lage såkalte kortison kremer til behandling av psoriasis. Pasienter med psoriasis skal ikke ha kortison (steroider) i tablettform. Topkale steroider har vært brukt i behandling av psoriasis i en årrekke. De er tilgjengelig i ulike styrker og formuleringer. Generelt tåler psoriasis hud sterke kortison kremer over lenger tid enn det som anbefales for andre hudlidelser. Kortison demper betennelse i huden og reduserer celledelingen som er økt ved psoriasis.
Styrken på kortison kremer varierer fra milde (klasse 1) til sterke (klasse 4)
Sterkere kortison kremer er mer effektive, men har også høyere risiko for å gi bivirkninger. For psoriasis brukes mest gruppe 3 og 4 (Betnovat®, Dermovat®, Ibaril®). I ansikt og hudfolder brukes svakere kortison kremer da det her er høyere risiko for bivirkninger (Hydrokortison®, Mildisone, Locoid®). På generelt grunnlag starter man med smøring daglig for så å trappe ned til vedlikeholdsbehandling med smøring 1-2 dager i uken. Et slikt behandlingsregime bør settes opp av en lege, og helst en hudlege. Kortison kremer vil under vedlikeholdsbehandling som regel kombineres med fuktighetskremer eller D-vitamin analoger.
Brukt riktig er det sjelden å få bivirkninger, selv ved langtidsbruk påsmøring av kortison kremer. Det er alltid viktig å følge legens forordning. Bivirkninger som kan forekomme ved er tynn hud (atrofi), synlige blodkar (telangiektasier), strekkmerker,hårrotsbetennelse og kviser. Bivirkninger er vanligvis begrenset til huden. Påsmøring på større kroppsoverflater over lang tid kan påvirke kroppens egenproduksjon av kortikosteroider.
Vitamin D analoger
Vitamin D analoger ble tilgjengelig på starten av 1990-tallet. Mest brukt er virkestoffene kalsipotriol (Daivonex®) og kalcitriol (Silkis®) som normaliserer celledelingen og forhorningen i huden. Det er også utviklet kombinasjonspreparater med kortison (Daivobe®). D-vitamin analoger er luktfrie, enkle og vanligvis behagelige å bruke med lite bivirkninger. Noen vil oppleve lett svie og rødhet i områder som behandles. Disse bivirkningene forsvinner som regel etter kort tid. Ved daglig bruk morgen og kveld vil huden vanligvis bli avglattet etter 6-8 ukers bruk. Kombinasjon med kortisonkremer gir raskere effekt. Det frarådes å smøre store deler av kroppsoverflate da det kan påvirke nivået av kalsium i blodet.
Kombinasjonskremer
Det er utviklet kombinasjons preparater som inneholder både vitamin D og kortison. Disse har vist i kliniske studier å ha god effekt. Mest brukt er Daivobet®.
Calcineurin hemmere
Såkalte calcineurin hemmer er mye brukt i behandling av eksem. Det er kommet nyere forsknings rapporter på at disse kremene (Elidel® og Protopic®) også kan ha gunstig effekt på visse typer psoriasis. Deres plass i behandlingen er fortsatt ikke helt avklart, men kan vurderes spesielt for pasienter med psoriasis i hudfolder og ansikt.
Salicylsyre (Avskjelling)
Ved psoriasis bygger det seg opp skjellende forandringer i huden. Det er fordelaktig å få fjernet disse skjellene før man starter annen behandlingen av huden. Har psoriasisutslettene mye flass og skjell må dette fjernes før annen behandling starter. Dette er for at behandlingen med kremer og evt. lys skal trenge inn i huden å virke optimalt. Dette kan gjøres med bruk av salicylvaselin (2-5%) på kroppen eller salicylhårolje i hodebunn. Det er et såkalt keratolytisk preparat som reduserer skjelling og gjør huden mykere. Salicylpreparater tas som regel på om kvelden og vaskes av om morningen. Det tar 2-5 dager å få fjernet skjellene. Behandlingen fortsetter til både skjell og flass er borte. Behandlingen skal kun brukes på begrensede deler av kroppen av gangen, og er ikke anbefalt for gravide.
Tjære og dithranol
Tjære og dithranol har vært brukt i behandling i psoriasis i en årrekke. Denne behandlingen er i dag i hovedsak forbeholdt sykehusavdelinger. Dithranol kommer opprinnelig fra Araobatreet i Brasil. Virkestoffet hemmer celledelingen i huden og pensles på velavgrensede hudområder som er resistente mot annen behandling. Dithranol egner seg dårlig til hjemmebehandling da det kan gi misfarging av klær og hudirritasjon. Tjære har en kløstillende effekt, virker betennelsesdempende og hemmer celledelingen i huden. Tjære kombineres som regel med lysbehandling under en sykehusinnleggelse (såkalt Gockermann regime). Tjærebehandling kan være spesielt effektivt for psoriasis i hodebunn.
Referanser
- Menter A, Gottlieb A, Feldman SR et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 1. Overview of psoriasis and guidelines of care for the treatment of psoriasis with biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:826-50)
- Gottlieb A, Korman NJ, Gordon KB et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 2. Psoriatic arthritis: overview and guidelines of care for treatment with an emphasis of the biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:851-64)
- Menter A, Korman NJ, Elmets CA et al. Guidelines of care for the managmenet of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 3. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2009 Apr 60(4):643-59.
- Menter A, Korman NJ, Elemts CA et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol 2009. Jun 1 (Epub ahead of print).
- Swanbeck G, Inerot A, Martinsson T, et al. Genetic counseling in psoriasis: empirical data on psoriasis among first degree relatives of 3095 psoriatic probands. Br J Dermatol 1997: 137: 939–942.