P
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Psoriasis
Psoriasis er en kronisk hudsykdom som rammer ca. 2% av befolkningen. Opprinnelig kommer navnet fra det greske ordet psora som betyr hudkløe.
Hvor vanlig er psoriasis?
Ca. 120.000 nordmenn har psoriasis i en eller annen form. Sykdommen kan debutere i alle aldre fra spedbarnsalder til alderdom. Den eldste rapporterte pasienten som har utviklet sykdommen første gang var 108 år gammel.
Sykdommen debuterer vanligvis i en alder mellom 20-30 år eller 50-60 år. En regner med at 10% får diagnosen før 10-års alder og 75% før 40-års alder. Psoriasis ses like ofte hos begge kjønn.
Finnes det ulike typer psoriasis i hud?
Det finnes ulike typer psoriasis, og alvorlighetsgraden varierer fra person til person. Sykdommen har et kronisk forløp, men kan variere i omfang over tid. Bortsett fra kløe (84%) er det som regel ingen symptomer utover utslettet. De vanligste typene er:
- Psoriasis vulgaris (Kronisk plakk psoriasis) er den vanligste formen som rammer ca. 90% av de med psoriasis. Sykdommen begynner ofte st med små flekker som gradvis vokser i størrelse og får en sølvhvit skjellende overflate. Det er denne skorpen som kalles plakk. Hvis et plakk løsner eller rives av huden vil man se knappenålshodestore blødninger under huden. Psoriasis plakk varierer i størrelse fra 1 cm til å dekke store deler av kroppen. Plakkene opptrer vanligvis symmetrisk (samme side på begge kroppshalvdeler). De vanligste stedene er over strekksidene av ledd; særlig over albuen og kneet. Andre steder som kan rammes av psoriasis er hodebunn, ører, underliv, rygg, mage, hender og føtter. Alvorlighetsgraden vil variere fra person til person. Det er estimert at ca. 80% av alle med psoriasis har mild-moderat sykdom, og 20% moderat-alvorlig. Sykdommen etterlater ikke arr, og er ikke smittsom.
- Guttat psoriasis er en variant av psoriasis som ofte utløses av en øvre luftveisinfeksjon. Halsbetennelse med streptokokkbakterier er den hyppigste utløsende faktoren. Guttat psoriasis rammer vanligvis yngre personer (under 30), og er ofte første tegn på at man har utviklet psoriasis. Typisk er rask utvikling av flere små 1-10 mm rosa-røde skjellende flekker spredt over store deler av kroppen. Guttat betyr “dråpeformet”, og ved guttat psoriasis finner man tallrike små “psoriasis-dråper” spredt på overkroppen, armer og bein. I starten har ikke utslettet mye skjelling, men det er vanlig at det utvikler skjelling etter hvert. Utslettet begynner på rygg, bryst og øvre del av armer og ben, og kan spre seg til ansikt, ører og hodebunn. Det begynner som regel raskt, og fører til lett kløe. Mange har psoriasis i familien, men ikke alle. Denne typen psoriasis forsvinner vanligvis i løpet av flere uker. Guttat psoriasis kan etterfølges av ”vanlig” plakk psoriasis. Risikoen for dette er ikke helt kjent, men ligger i størrelsesorden omkring 1 av 3. Et utbrudd behandles med kortison kremer eller lysbehandling.
- Invers psoriasis er en variant av psoriasis rammer hudfoldene. Da disse områdene er fuktige er hudforandringene kjennetegnet ved sin rødhet og skjelling er mindre uttalt. Vanlige områder som rammes er armhuler, lysker, navlen, underliv, området under brystene og rumpesprekken. Psoriasis i hudfolder er utsatt for sekundære infeksjoner med sopp og bakterier som er forverrende faktorer.
- Erytroderm psoriasis er en sjelden typen psoriasis som kan oppstå plutselig hos de med tidligere ”vanlig” psoriasis. Sykdommen kjennetegnes av rødhet som dekker større deler av kroppen med varierende mengde skjelling. Feber og sykdomsfølelse er vanlig ved et utbrudd. Den røde huden kan resultere i lavere kroppstemperatur og være en belastning på hjertet. Denne mer alvorlige psoriasis varianten krever tilsyn av hudlege og noen ganger innleggelse på en hudavdeling.
- Pustuløs psoriasis er en sjelden psoriasis variant som kan oppstå plutselig hos de med ”vanlig psoriasis”. Pustuløs psoriasis kjennetegnes av synlige pustler (små pussblemmer) i huden der man har utslett. Pussblemmene skyldes ansamlinger av hvite blodlegemer som immunsystemet skyver opp i hudens overflate. Sykdommen kan ramme store deler av kroppen (generalisert) eller kun begrensede områder (lokalisert). Den generaliserte typen (kjent som ”von Zumbusch type”) fører til feber og sykdomsfølelse og tilkrever tilsyn av hudlege og noen ganger innleggelse på hudavdeling.
- Seborreisk psoriasis opptrer som røde skjellende flekker i hodebunn, bak ørene, nesefurer og over skulderbladene, i armhulene eller lysken. Tilstanden kan forveksles med talgflodseksem (seborroisk eksem) og kalles derfor også sebopsoriasis.
Kan psoriasis ramme neglene?
Ja. Neglsykdom kan ses i alle varianter av psoriasis. En regner med at ca. 50% av alle med psoriasis har neglforandringer på hendene, og 35% på tåneglene. Forandringene varierer fra små prikker (”pitting”), avløsning av den ytre del av neglen (onycholyse), fortykkelse av neglen (subungual hyperkeratosis) og gule flekker (oil-drop sign). Forekomsten av neglsykdom er høyere hos de som også har psoriasis i ledd (opp til 90%). Pasienter med psoriasis i negler har økt risiko for psoriasis leddgikt. Psoriasis i negler må skilles fra neglsopp.
Hva er psoriasis leddgikt (artritt)?
Psoriasis leddgikt er betennelse i ledd som ramme en andel av pasienter med psoriasis. Hvor mange som rammer er ikke helt avklart og tall varierer fra 5-30%. De fleste utvikler forandringer i huden før sykdom i ledd. I gjennomsnitt utvikler man forandringer i huden 12 år før man utvikler leddsmerter (men dette varierer). Det er mulig å ha psoriasis i ledd før man får psoriasis hud.
Psoriasis leddgikt kan oppstå i alle aldre, men debuterer vanligvis i en alder mellom 30-50 år og rammer begge kjønn likt. Sykdommen kjennetegnes av leddstivhet, smerter, hevelse og ømhet over ledd, sener og leddbånd. Vanligvis er det bare noen få ledd som angripes, oftest fingre eller tær.
Ryggraden , knær, hofter og albu kan også bli rammet. Symptomene varierer fra milde til alvorlige. Hvis sykdommen går ubehandlet kan det utvikle seg permanent leddskade med vedvarende betennelse, redusert beveglighet og smerter. Det er derfor viktig å informere lege hvis man utvikler slike symptomer.
Kan psoriasis være assosiert med andre sykdommer?
Psoriasis ble tidligere sett på som en sykdom som kun rammer hud og ledd. Nyere forskning har vist at sykdommen også kan være assosiert med økt risiko for andre sykdommer. Det er i dag velkjent at risikoen for tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Morbus Crohn er økt. Det er også påvist en overhyppighet av diabetes mellitus, høyt blodtrykk og høyt kolesterol som igjen øker risikoen for hjerte- karsykdom.
Er det noe som kan forverre sykdommen?
Det er flere faktorer som kan føre til psoriasisutbrudd. Mest kjent er halsinfeksjoner som kan medføre et førstegangsutbrudd og forverring hos de med kjent sykdom. Hormonelle forandringer i puberteten og overgangsalderen kan også sammenfalle med utbrudd av psoriasis i hud. Flere legemidler kan påvirke utbredelse og alvorlighetsgrad. Man skal være spesielt oppmerksom på blodtrykkssenkende medisiner (Selo-Zok®, Tenormin®, Sotacor®), litium, betennelsesdempende midler (Ibux®) og antimalariamidler (Plaquenil®). Stress og psykiske faktorer kan også påvirke huden.
Hvordan stilles diagnosen psoriasis?
Diagnosen stilles av lege basert på sykehistorien og det typiske utseendet av utslettet. Hvis utslettet avviker fra det normale kan en hudprøve være til hjelp for å stille en sikker diagnose. Detter er dog sjelden nødvendig. Andre hudsykdommer som kan likne på psoriasis inkludere talgflods eksem (seboreisk eksem), soppinfeksjoner,lichen planus, syfilis og visse eksem varianter (nummulat eksem).
Psoriasis og livskvalitet
Pasienter med psoriasis rapporterer ofte lav selvfølelse og det er en overhyppighet av depresjon. Forekomsten av depresjon har i enkelte studier vært så høy som 60%. De psykologiske aspektene ved sykdommen korrelerer ikke alltid med utbredelsen av hudlidelse og varierer fra person til person.
Hva er årsaken til sykdommen?
Det forskes mye på psoriasis, og forståelsen av mekanismene som ligger bak har gjort store fremskritt de senere år. Dette reflekteres gjennom lansering av nye og mer ”moderne” behandling. Psoriasis oppfattes i dag som en arvelig autoimmun sykdom som kjennetegnes ved betennelse (inflammasjon) i hud og ledd.
Psoriasis går ofte i familier som peker i retning av en arvelig (genetisk) komponent. Sammenfallende forekomst av psoriasis hos eneggede tvillinger er høyere (72%) enn hos toeggede tvillinger (18%). Flere gener er identifisert som øker risikoen for sykdommen (såkalt PSORS I-VIII). Infeksjoner, visse medisiner og stress er kjente utløsende faktorer. Immunforsvaret står sentralt i sykdomsutviklingen, og dette ble først kjent da immunsenkende medisiner førte til symptomlindring.
Sentralt i sykdomsutviklingen står hvite blodlegemer (T-lymfocytter) og deres produksjon av betennelsesfremmende signalstoffer kalt cytokiner (TNF-α, IL-12/23). Resultatet er økt celledeling og utvikling av hudforandringer. Ved psoriasis er celledelingen i huden 10-20 ganger raskere enn i normal hud, og cellemodningen er forstyrret. Ny medvirkende signalmolekyler blir stadig oppdaget (F. eks Stat3). Disse signalmolekylene kan bli viktige for behandling i fremtiden (såkalt biologisk behandling).
Hva er risikoen for at jeg får psoriasis?
Den generelle risikoen for å få psoriasis i befolkningen er ca. 2%. Hvis man har søsken med sykdommen øker risikoen til 24%. Hvis en av foreldrene har sykdommen er risikoen estimert til 28%. Hvis en av foreldrene har psoriasis samt en søsken øker risikoen til 51%. Hvis begge foreldrene har psoriasis er risikoen estimert til 65%. Hvis begge foreldrene har psoriasis og man har søsken med sykdommen øker risikoen til 83%. Disse tallene er basert på en studie fra 1997 der man undersøkte 3095 pasienter med psoriasis og er kun estimater.
Kan man forutsi alvorlighetsgraden av psoriasis?
Nei. Det er ingen måte å forutsi hvor mye psoriasis man vil få. De fleste med psoriasis har mild-moderat alvorlighetsgrad, og sykdommen har en kronisk og svingende forløp. Hvordan sykdommen utvikler seg vil variere betydelig fra person til person. På generelt grunnlag har de som utviker psoriasis i ung alder mer aktiv sykdom. Psoriasis som debuterer etter 40-årsalder har et mildere forløp. Mye avhenger av at man tar ansvar for sin egen sykdom og er flink til å følge opp behandlingen.
Referanser
- Menter A, Gottlieb A, Feldman SR et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 1. Overview of psoriasis and guidelines of care for the treatment of psoriasis with biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:826-50)
- Gottlieb A, Korman NJ, Gordon KB et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 2. Psoriatic arthritis: overview and guidelines of care for treatment with an emphasis of the biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:851-64)
- Menter A, Korman NJ, Elmets CA et al. Guidelines of care for the managmenet of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 3. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2009 Apr 60(4):643-59.
- Menter A, Korman NJ, Elemts CA et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol 2009. Jun 1 (Epub ahead of print).
- Swanbeck G, Inerot A, Martinsson T, et al. Genetic counseling in psoriasis: empirical data on psoriasis among first degree relatives of 3095 psoriatic probands. Br J Dermatol 1997: 137: 939–942.
