S
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Sol og solbeskyttelse
Man hører så mye om soling og solbeskyttelse, og det kan være vanskelig å orientere seg i all informasjonen – men i denne artikkelen kan vi forhåpentligvis oppklare noe for deg.
Hva er ultrafiolett (UV–stråling)?
UV-stråling er elektromagnetisk stråling med høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys. Solen er vår viktigste kilde for UV-stråling, og denne strålingen oppstår når kjernepartikler fusjonerer i solens kjerne. Det finnes tre typer UV-stråler: UVA, UVB og UVC. Disse er inndelt på bakgrunn av energi og bølgelengde (kortere bølgelengde gir økt energi). UVA ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi (bølgelengde 320-400 nm), UVB har høyere energi enn UVA (280-320 nm) og UVC er den mest energirike typen stråling (100-280 nm).
Når solstrålene passerer jordens atmosfære vil 100 prosent av UVC-strålene absorberes og stoppes av ozonlaget. Ozonlaget består av fotoabsorberende ozongass lokalisert 10-50 km over jordoverflaten. Videre absorberer ozonlaget rundt 90 prosent av UVB-strålene, men i praksis ingenting av UVA-strålene. Huden utsettes med andre ord for mye mer UVA-stråling enn UVB-stråling. Likevel spiller UVB-strålene en svært avgjørende rolle ved utvikling av solskader i huden.
Hvordan er huden bygget opp?
Huden er vårt største organ. Den er bygd opp av to lag: overhuden (epidermis) og lærhuden (dermis). Under lærhuden ligger underhuden (subcutis), som i størst grad består av fettvev.
1. Overhuden er om lag 0,1 mm tykk de fleste steder på kroppen vår. Litt ned i overhuden finnes det pigmentceller (melanocytter), som produserer pigment (melanin). Variasjoner i mengden melanin gir ulik hudfarge hos forskjellige mennesker. Melanin beskytter huden ved å absorbere en del av de skadelige UV-strålene.
2. Lærhuden er 0,5-3 mm tykk og består av bindevev. Bindevevet inneholder proteiner som kollagen (90 prosent) og elastin (5 prosent), i tillegg til væske (5 prosent). Kollagenet gir lærhuden styrke, mens elastin gir huden elastisitet.
3. Lærhuden går gradvis over i underhuden, som består av løst bindevev og varierende mengde fettvev. Underhudsfettet gir god varmeisolasjon, og er i tillegg et av de viktigste fettlagrene i kroppen.
Hva skjer med huden i sola?
UVB virker først og fremst på hudcellene i overhuden og stimulerer melanocyttene til å produsere melanin. Dette sees som synlig pigmentering rundt tre døgn etter soling. UVB er også årsaken til at man blir solbrent. På lengre sikt kan UVB skade cellenes arvestoff (DNA). Kroppen er innrettet med spesielle enzymer som skal reparere disse skadene, men dersom skadene blir for omfattende vil cellene dø eller utvikle seg til hudkreftceller.
Det finnes ulike former for hudkreft. Føflekkreft er den farligste typen og er assosiert med solforbrenning tidlig i livet. Andre typer hudkreft skyldes også overdreven soling over flere år. Det er en klar sammenheng mellom det vi kaller total solbestrålingstid (mest UVB) gjennom livet og utvikling av flere typer hudkreft. Den mest veldokumenterte positive effekten av UVB-strålene er omdannelsen av D-vitamin i huden. D-vitamin har betydning for kalkstoffskiftet i kroppen. Det er imidlertid viktig å være klar over at for dette formål behøves kun små mengder UV-stråling. Soling med det formål å øke D-vitaminnivået i kroppen ansees som unødvendig og uklokt.
UVA-strålene når dypere ned i huden og påvirker blodsirkulasjonen og bindevevet i lærhuden. Stråleskadet bindevev har redusert mengde kollagen og elastin, som er viktige for å holde huden elastisk og smidig. Resultatet blir rynker, ujevn hudfarge, pigmentforandringer og grovere porer. UVA-stråler er således hovedårsaken til raskere aldring av huden. UVA-bestråling er også en risikofaktor for utvikling av hudkreft.
Hvilken betydning har ulik hudtype for utvikling av solskadet hud?
Ulike hudtyper har ulik toleranse for sollys. Hudtyper inndeles etter hudens pigmenteringsevne og toleranse for sol. Vi skiller mellom seks ulike hudtyper:
- Type 1: Alltid brent, aldri brun
- Type 2: Alltid brent, sjelden brun
- Type 3: Som regel brent, alltid brun
- Type 4: Aldri brent, alltid brun
- Type 5: Brun (kinesisk, meksikansk, amerikansk, indiansk)
- Type 6: Svart
Mennesker med hudtype 1 og 2 er mest utsatt for utvikling av solskader i huden fordi de har færre pigmentdannende celler i overhuden enn de øvrige typene. De fleste i Norge har hudtype 1 og 2.
Hva er UV-indeks?
Dette er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra solen er. Høy UV-indeks betyr sterk stråling. En norsk sommer tilsvarer en UV-indeks på 4-6 ved klarvær (moderat-høy intensitet). I januar er UV-indeksen vanligvis under 0,5 (lav intensitet). En vårskitur i høyfjellet kan på grunn av refleksjon gi like høy UV-indeks som i lavlandet midtsommers. UV-indeks lik 12 tilsvarer grenseverdien for solarium.
Hva er solfaktor?
De fleste solkremer angir en grad av solbeskyttelse som betegnes som ”solfaktor” (ofte forkortet SPF etter det engelske sun protection factor). SPF er et mål på styrken av et solfilterpreparat; det vil si hvor godt en solkrem eller en solspray beskytter mot skadelig UVB-stråling fra sola.
Solfaktoren angir hvor mange ganger lenger en kan utsette seg for sollys hvis en bruker preparatet i forhold til å ikke bruke det. En solfaktor på for eksempel 5 betyr at en kan være i sola fem ganger lenger enn uten solkrem og oppnå samme solingseffekt. Det er viktig å legge merke til at SPF er en måte å anslå grad av beskyttelse mot UVB-stråling. Det finnes så langt ikke lignende standardiserte metoder for å måle effekten av UVA-beskyttelse.
Hva er solkrem?
Solkremer kan inneholde fysiske eller kjemiske barrierer som forhindrer UV-strålene å trenge ned i huden. Forskning har vist at riktig bruk av solkrem beskytter mot hudkreft. ”Water resistant” betyr at solfaktoren (SPF) er uendret etter 40 minutters opphold i vann. ”Water proof” betyr at SPF er uendret etter 80 minutters opphold i vann.
Fysiske filtre (uorganisk filter)
Den enkleste formen for fysisk filter er bruk av klær eller beskyttende hatter og solbriller. Disse stoffene reflekterer og sprer UV-strålene via en film av små metallpartikler. Noen synes at preparatene er kosmetisk uakseptable på grunn av at huden kan få en hvitlig farge.
Kjemiske filtre (organisk filter)
Dette er stoffer som løses i en base og smøres på huden. Stoffenes molekylære struktur absorberer stråleenergien slik at den ikke skader huden og arvematerialet. Det finnes flere ulike typer som beskytter mot både UVA og UVB. Kjemiske filtre kan forårsake fotoallergiske og fototoksiske reaksjoner samt kontakteksem, og er derfor ikke et førstevalg til bruk på små barn.
Hva er det optimale solbeskyttelsespreparatet?
Produktet skal ha høy SPF (minst SPF 15), beskytte mot UVA og UVB og ikke forårsake allergiske reaksjoner eller irritasjon. Preparatet bør være vannfast, fotostabilt og kosmetisk akseptabelt. Mange solkremer i dag kombinerer både fysiske og kjemiske filtre for å gi bedre solbeskyttelse.
Valg av type solbeskyttende produkt?
Det finnes ulike typer solbeskyttende produkter på markedet. Solbeskyttende gel gir ofte en kjølende bieffekt og er fin å bruke for de med fet hudtype. Det er viktig å være klar over at en gel kan virke irriterende på sensitiv hud. Lotions/kremer er mest brukt og ofte rimeligst.
Sololje er et annet alternativ og er lettere å påføre. Ulempen er at disse kan være klissete og vanskelig å påføre i tilstrekkelig mengde. I tillegg er de ofte dyre. Solspray er et godt alternativ til hårete hud, men kan være vanskelig å påføre i stor nok mengde. Sticks er svært nyttig på lepper, ører, øyelokk og kinn, særlig hos barn. Sticks er oftest ”water resistant”, men ofte nokså dyre og ikke egnet for helkroppssmøring.
Selvbruning – også solbeskyttelse?
Dihyroxyacetone (DHA) er et sukker som har vært hovedbestanddelen i selvbruningskremer i over 50 år. Brunfargen er et resultat av at DHA binder seg til proteiner i hornlaget i overhuden, og dette lar seg ikke vaske av.Det er kjent at DHA beskytter mot UVA og synlig lys, og det er nå dokumentert at DHA også gir en beskjeden solbeskyttelse (SPF). Det gir dog ikke tilstrekkelig solbeskyttelse mot ultrafiolett stråling til å kunne erstatte bruk av solkrem.
Hvorfor bruke solkrem?
Solbeskyttelse forhindrer solbrenthet og skader på hudcellenes arvemateriale (DNA), og det utsetter aldring av huden. De fleste produsenter av hudkremserier mot rynker og aldersforandringer anbefaler daglig bruk av solkrem. Forskning har vist at samvittighetsfull solbeskyttelse reduserer forekomst av hudkreft og andre hudproblemer.
Hva er riktig mengde solkrem?
En håndfull krem (rundt 30 gram) per helkroppssmøring anbefales. SPF 15 gir 93 prosent filtrasjon av UVB, og SPF 30 gir 97 prosent filtrasjon av UVB. Det finnes per i dag ikke tilsvarende klare retningslinjer for filtrering av UVA.
Hvorfor solvett?
Norge er på verdenstoppen når det gjelder forekomst av hudkreft i forhold til antall innbyggere. Medvirkende årsaker til dette er høy andel av nordmenn med lys hudtype og ufornuftige solingsvaner. Hudkreft kan forebygges ved å bruke solbeskyttende produkter og innføre gode rutiner ved soling. Kreftforeningen anbefaler følgende solvettregler:
1. Ta pauser fra solen – spesielt mellom klokka 12 og 15
2. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse
3. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud
4. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft
