Hudlege
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Er du bekymret over en føflekk?
Hvis en føflekk endrer seg er det viktig med rask vurdering hos spesialist. Oslo Hudlegesenter tilbyr kort ventetid til erfarne hudleger.


Føflekker
Vi har alle føflekker i huden. Det finnes flere forskjellige typer føflekker. De dannes i barneårene og opp i voksen alder. Etter hvert som man blir eldre slutter man å utvikle nye føflekker. I stedet får man
aldersvorter og pigmentflekker i huden. Dette skyldes soleksponering. Føflekker er oppsamling av pigmentceller i overhuden.
Hva er en føflekk?
Alle mennesker har føflekker. På fagspråket kalles en føflekk en melanocytisk nevus. Det skyldes en ansamling av pigmentceller i huden (såkalte melanocytter). De fleste hvithudede har et sted mellom 20-50 føflekker. Det er heller ikke uvanlig med flere hundre.
Hvordan ser en føflekk ut?
Dette er et vanskelig spørsmål. Føflekker kan ha mange ulike former, farger og særpreg. De varierer i farge fra rosa til hudfarget til mørk brun. De fleste er runde eller ovale i form. De kan også ha en uvanlig form, uten at dette betyr at de er ondartede. De varierer i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter i diameter.
Når får man føflekker?
En føflekk kan være tilstede ved fødsel, eller de kan utvikle seg i løpet av livet. Medfødte føflekker kalles også kongenitale nevi.
De fleste føflekker utvikler seg i løpet av barndomsårene, eller i ung voksen alder. Tenåringer og unge voksne har fles føflekker. I løpet av livet får vi færre, da de gradvis forsvinner. Hudleger klassifiserer føflekker i ulike grupper basert på utseende, vekstmønster og lokalisasjon.
Sjekk av føflekker
Sjekk av føflekker er en av de vanligste årsakene til konsultasjon hos våre hudleger. Forekomsten av føflekkreft har økt hvert år i Norge. Ved usikkerhet om en føflekk er ondartet er det viktig med en rask sjekk hos hudlege. Varseltegn som gir grunn for å oppsøke lege er en ny eller eksisterende føflekk i huden som endrer seg i form, farge, klør, blør eller har ujevne kanter.
En sjekk av føflekker er en rask og enkel undersøkelse. Våre hudleger vil se over hele huden for å utelukke at det er noen unormale føflekker. Alle føflekker blir undersøkt med et mikroskop (dermatoskop), hvor man kan oppdage endringer på et tidlig stadium. Skulle det være mistanke om en unormal føflekk, vil denne stort sett fjernes på første time, og sendes til laboratoriet for en undersøkelse.
Ved usikkerhet rundt en føflekk, er det tilrådelig å oppsøke lege for undersøkelse. Kløe, irritasjon og om det blør fra føflekken er andre varselstegn. En bruker ofte ABCDE regelen når man vurderer føflekker. Dette er en huskeregel for å se etter tegn på ondartede føflekker.
- Asymmetri: Føflekker som er ujevne i formen.
- Begrensning (border): Føflekker som er uskarpt avgrenset mot omliggende hud
- Farge (Color): Ujevn farge. Svarte partier.
- Diameter: Føflekker større enn 5 millimeter.
- Utvikling (Evolution): Følg med om føflekken forandrer seg over tid.
Egensjekk av føflekker
Alle bør følge med føflekkene sine for endringer. Du bør periodevis se over hele huden gjerne i et speil. Hvis man er disponert for føflekkreft kan man også ta et foto, slik at man senere kan gå tilbake og se for endringer. Når du sjekker føflekkene dine skal du se over hele huden. Hudområder mange glemmer er føtter, håndflater, bak ører og hodebunn. Finner du en føflekk som er mørk, ujevn i form og har endret seg bør du oppsøke en hudlege for en sjekk av føflekker.
Føflekkreft
Det er viktig å følge med pigmentforandringer i huden med tanke på utvikling av føflekkreft. Føflekkreft kan utvikle seg hvor som helst i huden. Hos menn er det vanligst på ryggen. Hos kvinner på leggene. Dette er trolig relatert til forskjellige vaner når det gjelder soling. Lys soltype, mye soling over lang tid, episoder med solbrenthet og enkelte familier med føflekkkreft er risikofaktorer, som gjør at man bør være ekstra på vakt. I Norge rammes ca 1000 personer av sykdommen hvert år. Det er den vanligste kreftformen blant menn i gruppen 30-54, og den nest vanligste blant kvinner, etter brystkreft.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).