Utvekster i huden
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Fjerning av talgvorter
Oslo Hudlegesenter tilbyr kort ventetid for fjerning av talgvorter.
Talgvorter
Seborreiske keratoser er en svært vanlig godartet utvekst i huden. De går under flere navn som senile vorter, talgvorter og ”gammelmannsvorter”.
Seborreiske keratoser begynner vanligvis som flate mørke flekker i huden. Noen får kun en enkeltstående ”flekk”. De fleste får flere. Etter hvert utvikler de en ru vorteliknende overflate, og de blir tykkere. Fargen varierer fra lysebrun til mørkebrun. De er ofte rue å ta på, og kan ha en stearinaktig tørr overflate. I størrelse varierer de fra noen få millimeter til flere centimeter store. De kan forekomme hvor som helst på kroppen. De er vanligst på bryst, rygg, ansikt og hender. Seborreiske keratoser forekommer ikke på slimhinnene, under føttene eller i håndflaten. Om man ser på hudforandringen med et forstørrelsesglass (dermatoskop) vil man, som regel, se små hornperler. Det er ikke noe man kan gjøre for å forebygge dannelse av seborreiske keratoser. De er ikke smittsomme.
I kliniske studier har man funnet at 88% av befolkningen over 64 år har en eller flere seborreiske keratoser. De forekommer også i yngre aldersgrupper. I en studie fra 2000 fant man seborreiske keratoser hos 8.3% av menn og 16.7% av kvinner. De er vanligere hos de med lys enn hud enn hos mørkhudede.
Årsak
Årsaken er til seborreiske keratoser er ukjent. De oppstår hyppigere på soleksponerte områder. Det antas at det er en genetisk komponent, da slike forandringer ofte går igjen i familier. Seborreiske keratoser er ikke farlige, og fører vanligvis ikke til noen plager. De kan være kosmetisk skjemmende. De kan komme borti klær, og de kan periodevis bli betente. Hos noen forsvinner de av seg selv. Det vanlige er at de blir værende over lang tid. Det er viktig å skille seborreiske keratoser fra andre pigmenterte forandringer i huden. Den viktigste diagnosen å utelukke er føflekkreft. Andre tilstander man bør vurdere er vanlige føflekker, vorter, skin tags, lentigo (leverflekker), solskadet hud og basaliomer.
Diagnostisering
En lege vil, som regel, stille diagnosen seborreisk keratoser kun ved å undersøke huden. Ved usikkerhet tar man en liten hudprøve.
Behandling
Seborreiske keratoser behøver i seg selv ingen behandling. Dersom man velger å fjerne dem er det utelukkende av kosmetiske grunner. Hudleger vurderer flere alternativer for å gi et best mulig kosmetisk resultat.
- Frysebehandling & kurettage: Dette er den mest brukte metoden. En hudlege vil, som regel, først skrape (kurettere) overflaten på keratosen for å fjerne det øverste hornlaget. Deretter frysebehandle området forsiktig. Det danner seg da en liten skorpe, som faller av i løpet av få dager. Risikoen ved frysebehandling er tap av pigment i området (hypopigmentering). Det er alltid en risiko at keratosen kan komme tilbake igjen. Utført korrekt er det kosmetiske resultatet som regel svært bra.
- Trikloreddiksyre (TCA): Det er mulig å pensle flate seborreiske keratoser med denne syren. Det etser bort det øverste hudlaget, og gir som regel et svært godt kosmetisk resultat.
- CO2 laserbehandling: Et mer kostbart alternativ er å brenne bort hudforandringen med en CO2 laser.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
