Hudsykdommer A-Å

Del på:

Oslo Hudlegesenter

Hyperpigmentering


Det finnes flere ulike typer hyperpigmentering. Vanligste årsak til pigmentproblemer er leverflekker (lentigo), melasmaseborreiske keratoser og fregner. Før man tilråder noen kosmetisk behandling av dette, er det viktig å få en undersøkelse av hudlege først. Etter en undersøkelse har vi mulighet å tilråde om aktuell behandling avhengig av årsak. Aktuelle behandlinger er: 

  1. Frysebehandling (kryoterapi)

  2. Kurettage (skraping)

  3. Laserbehandling

  4. Krembehandling

  5. TCA peeling

  6. Glykolsyre peeling


Hyperpigmentering - Les mer om leverflekker (solar lentigo)


En solar lentigo er en pigmentforandring som skyldes eksponering for sollys. En solar lentigo betegnes ofte som en leverflekk eller aldersflekk. Forekomsten øker med alder. En leverflekk ses som en ensartet flekk i huden som varierer i farge fra lys til mørk brun. En lentigo er en godartet forandring, men det er viktig å utelukke ondartede forandringer som kan likne. 



Hyperpigmentering - Les mer om melasma


Melasma er en vanlig tilstand som gir økt mengde pigment i ansiktet. Typisk for melasma er symmetrisk brune pigmentforandringer i ansiktshuden. Det rammer vanligst kinn, overleppe og panne. De fleste får økte plager om sommeren, og merker avbleking av hyperpigmentering om vinteren. Årsaken er ukjent, men en viktig medvirkende faktor er eksponering for sollys. Andre risikofaktorer er bruk av P-piller. De med mørkere hudtype er disponert. Melasma under svangerskap er vanlig og kalles da kloasma, eller på engelsk "mask of pregnancy". 



Hyperpigmentering - Les mer om talgvorter (seborreiske keratoser)


Seboreiske keratoser er en svært vanlig godartet utvekst i huden. De går under flere navn som senil vorte, talgvorter og ”gammelmannsvorter”. Seboreiske keratoser begynner vanligvis som flate mørke flekker i huden. Noen får kun en enkeltstående ”flekk”, mens de fleste får flere. Etter hvert utvikler de en ru vorteliknende overflate og blir tykkere. Fargen varierer fra lysebrun til mørkebrun. De er ofte ru å ta på, og kan ha en stearinaktig tørr overflate. I størrelse varierer de fra noen få millimeter til flere centimeter store. De kan forekomme hvor som helst på kroppen men er vanligst på bryst, rygg, ansikt og hender. Seboreiske keratoser forekommer ikke på slimhinner, under føttene eller i håndflaten. Hvis man ser på hudforandringen med et forstørrelsesglass (dermatoskop) vil man som regel se små hornperler. Det er ikke noe man kan gjøre for å forebygge dannelse av seborreiske keratoser, og det er ikke smittsomt.



Linker om hyperpigmentering


http://www.dermatologi.no/kosmetisk-behandling-andre-behandlinger-pigmentflekker.html




23-02-2016