Behandling av kløe

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Informasjon om kløe

Kløe er en av de vanligste årsakene til at man oppsøker en hudlege. Kløe kan skyldes en lang rekke hudsykdommer og allergiske lidelser. Kronisk hudkløe kan ha en betydelig innvirkning på livskvaliteten. Det er alltid viktig å få avklart hvorfor man klør, og behandling vil bestemmes av dette. 


Kløe

Kløe kan ha mange årsaker. En av de vanligste årsakene er tørr hud. Hyppig vasking og dusjing med vann og såpe fører til at huden mister fett, og den tørre huden klør. Mange eldre får kløe fordi huden blir mye tørrere med alderen. Insektstikk kan gi kløe. Det kan også skabb, lus og lopper. Allergiske reaksjoner, blant annet elveblest, gir ofte kløe. Kløe kan også skyldes hudsykdommer som atopisk eksemkontakteksemseboreisk eksem og lichen planus. Noen ganger skyldes kløe i huden sykdom andre steder i kroppen. Det kan dreie seg om sukkersyke, høyt stoffskifte, lavt stoffskifte, leversykdommer, nyresykdommer, Lymfomer, Leukemi og noen andre krefttyper. Kløe kan også skyldes psykiske årsaker.


Hva er kløe

Hudkløe er noe alle mennesker vil oppleve i varierende grad i løpet av livet. Tilstanden defineres som kronisk hvis den vedvarer over 6 ukers tid. Kronisk kløe kan forekomme i alle aldre. Følelsen kan på mange måter ses på som hudens ”alarmsystem” for å fjerne en utløsende årsak fra huden. Akutt kløe er således en beskyttende mekanisme, mens kronisk kløe mister denne funksjonen.


Årsaker til kløe

Flere mekanismer er medvirkende til at man klør. Hudkløesignaler sendes fra huden via såkalte C-type nervefibre. Disse fibrene ligger mellom overhuden (epidermis) og lærhuden (dermis). Mekanismen som stimulerer følelsen involverer flere ulike faktorer. Kløende hudlidelser som Atopisk eksem, Kronisk elveblest og Psoriasis kjennetegnes av dannelse og frigjøring av visse signalmolekyler, nevropeptider og celler. 
 

  • Keratinocytter er det medisinske navnet på hudceller. De danner en effektiv barriere mot fysiske, kjemiske og biologiske trusler mot kroppen vår. Hudcellene er i  nær kontakt med nervene i huden. Hudcellene kan frigjøre en lang rekke betennelsesfremmende og kløfremmende stoffer. Når aktivert kan hudcellene produsere signalmolekyler som Nevrotropin (NGF), substans P og Endothelin-1 som gir kløe. 

  • Mastceller er en annen type celle som er medvirkende til kløe. Mastceller finnes naturlig i huden. De kan frigjøre stoffet Histamin, som er en kjent årsak til kløe. Når mastceller aktiveres frigjøres Histamin som aktiverer såkalte Histamin reseptorer.

  • Eosinofile celler er en tredje type celle som er medvirkende til hudkløe. Kløende hudlidelser som Atopisk eksem, Allergisk kontakteksem og Elveblest kjennetegnes alle av økt mengde Eosinofile celler i huden. Når aktivert kan Eosinofile celler frigjøre stoffer som NGF, BDNF og NT-3 som kan gi hudkløe. 

  • Interleukin-31: Interleukin 31 er et såkalt Cytokin som i nyere tid har vist seg å kunne være medvirkende til hudkløe og kronisk Dermatitt. Nivået av IL-31 er økt ved kroniske hudsykdommer som Kronisk elveblest og Atopisk eksem. Ved Atopisk eksem er det funnet en korrelasjon mellom aktiviteten i hudsykdommen og nivået av IL-31. Forskning er pågående for å finne medisiner som kan påvirke dette signalmolekylet.


Utredning 

Det kan være en utfordring å finne årsaken til kronisk kløe. Før man starter med diverse undersøkelser, er det aller viktigste at man sammen med hudlegen går igjennom hele bakgrunnen og sykehistorien. Viktige momenter er varighet, type kløe, medisiner man bruker og andre hudsykdommer. En hudlege vil undersøke huden, lymfeknuter og ta en rissetest for å sjekke for dermografisme. Prøvetaking for kløe vil avhenge av årsak man mistenker. Aktuelle undersøkelser er blodprøver med klinisk kjemiske blodprøver, hudprøve (biopsi) og noen ganger røntgenundersøkelser. 


Behandling 

Behandling av kløe vil avhenge av årsak, og etter en utredning må dette individualiseres. En viktig faktor er ofte tørr hud. Regelmessig bruk av fuktighetskremer er anbefalt for de fleste. Sterk mat, alkohol og varme drikker kan forsterke følelsen av kløe og bør unngås. Visse medisiner (Beta-blokkere, Allopur) kan gi kløe.

 

1. Lokalbehandling 

Vanligste behandling vil være en kombinasjon av fuktighetskremer og ofte kortisonkremer. Andre kremer som kan være aktuelle er Protopic og Elidel mot eksemforandringer, samt Capsicin. Lysbehandling med UVA, UVB eller TL-01 lys kan  kombineres med lokalbehandlingen.

 

2. Tablettbehandling

Antihistaminer brukes ofte i behandlingen av kronisk kløe. Antihistaminer er allergimedisiner som hemmer Histamine I huden. De er rimelige og har relativt få bivirkninger. For Kronisk urtikaria er det ikke uvanlig å ta 4-dobbel dose av Antihistaminer, for å oppnå et godt klinisk resultat. Andre medikamenter som har vært brukt mot intraktabel kløe er Gabapentin, Pregabalin og Naltrexone. Sistnevnte er spesielt aktuelt for pasienter med kløe som komplikasjon av kronisk nyresykdom. I enkelte situasjoner brukes også antidepressive medikamenter, da studier har vist at de også kan ha en effekt mot kløe. Behandlingsårsaken her blir kløe og ikke behandling av depresjon. 

 

3. Fremtidig behandling av kløe

Flere nye medikamenter vil sannsynligvis komme  for å behandle hudkløe mer effektivt. Dette inkludere anti-IL-31, Neurokinin-1-reseptor antagonist og H4-reseptor antagonister. Disse er under pågående kliniske studier. 

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo