Behandling av kjønnsvorter

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Kjønnsvorter  

Kjønnsvorter skyldes en virusinfeksjon med et virus som heter Humant papillomvirus (HPV). Det finnes mer enn 100 typer av dette viruset, hvorav ca 40 kan føre til Kjønnsvorter. Smitte er svært utbredt i befolkningen. De fleste smittes de første
årene etter seksualdebut. Mange har infeksjonen i huden uten at de har synlige vorter. Hvis man blir smittet av viruset kan det ligge i huden over lang tid (i noen tilfeller år) før man får vorter. Man kan altså ha blitt smittet for lang tid siden uten at man har vært klar over det. Det er derfor også vanskelig å vite hvor smitten oprrinnelig kom fra.

Hvordan ser Kondylomer ut?
Med Kondylomer mener man synlige vorter på kjønnsorganene og i endetarmsområdet. Kondylomene kan se forskjellige ut og være fra millimeter til centimeter store, enkeltstående eller danne grupper av varierende størrelse. Det er normalt med små utvekster ved inngangen til skjeden og rundt kanten av penishodet. Utvekster som er nye eller som vokser, kan være Kondylomer.

Hvor vanlig er Kondylomer i underlivet?
Papillomavirus er svært vanlig. Åtte av ti av alle seksuelt aktive vil, en eller annen gang, ha hatt en genital HPV-infeksjon. Den er spesielt vanlig i de første årene etter seksuell debut. Viruset er like vanlig hos menn som hos kvinner. De fleste vet ikke at de har eller har hatt denne virusinfeksjonen, da man oftest er smittet uten å ha synlige vorter.

Hvorfor får man Kondylomer?
De fleste vil bli smittet og ha en forbigående infeksjon med Papillomavirus en eller annen gang i løpet av livet. Viruset kan finnes overalt i underlivet, også der hvor det ikke er synlige Kondylomer. Overføringen skjer ved direkte intim kontakt. Etter smittetidspunktet tar det uker og måneder, opp til et år før man får synlige vorter. Dette gjør at det kan være vanskelig å vite når og fra hvem man har fått infeksjonen. Kondylomer behøver derfor ikke være tegn på utroskap.

Behandling 

Vortene forsvinner som regel av seg selv etter 6-12 måneder med hjelp av kroppens eget immunforsvar. Av den grunn er det derfor ikke alltid nødvendig med noen form for behandling. Dersom Kondylomene gir plager eller er til sjenanse, kan de behandles lokalt med ulike midler. Behandling består enten av å fryse vorten, pensle den med Trikloreddiksyre eller å behandle den med diverse kremer eller liniment (Wartec, Condyline, Aldara). Selv om synlige vorter fjernes påvirker det selve viruset i liten grad, bortsett fra at virusmengden minsker. Alle blir kvitt sine Kondylomer selv. Dette kan ta måneder eller år.


Kan man ha Kjønnsvorter uten å vite det?

Viruset kan finnes i underlivet uten at det gir Kondylomer eller andre synlige plager. Papillomavirusinfeksjon i livmorhalsen er vanlig hos unge kvinner, og gir ingen symptomer.


Kjønnsvorter og kreft

Synlige Kondylomer kan ikke føre til kreft i huden. Noen andre typer av Papillomavirus (såkalte høyrisikotyper) kan gi opphav til celleforandringer på livmorhalsen. Disse celleforandringene kan i noen tilfeller, over tid, utvikle seg til kreft. Slike celleforandringer kan oppdages ved en celleprøve fra livmorhalsen. Alle kvinner mellom 25-70 år bør derfor følge det nasjonale screeningprogrammet og ta prøver hvert 3. år. På denne måten kan man oppdage og behandle celleforandringer før de utvikler kreft.


Diagnostisering

Diagnosen Kondylom kan bare bekreftes dersom Kondylomene er synlige. Du kan undersøke selv, eller be en lege undersøke deg. Om Kondylomene finnes i skjeden eller på livmorhalsen, oppdages dette kun ved en gynekologisk undersøkelse eller ved hjelp av celleprøve. Det finnes i dag tester som kan påvise Kondylomvirus. Disse testene brukes ikke rutinemessig. Ved påvist celleforandringer med uklar diagnose, kan det være indikasjon for testing.


Kondylomer gir ikke fosterskader og påvirker ikke graviditet eller fødsel. På grunn av de forandringer som skjer i kroppen under graviditet, kan Kondylomene vokse og bli flere, men forsvinner oftest av seg selv etter fødselen. Derfor bør man helst vente med behandling til etter fødselen.


Beskyttelse mot Kondylomer

Kondom brukt på riktig måte dvs., fra forspillet og deretter under hele samleiet, gir god, men dessverre ikke fullgod beskyttelse mot Kondylomer. Det er ikke farlig å ha sex for den som har Kondylomer. Imidlertid kan det gjøre vondt pga sprekkdannelser eller i forbindelse med behandling.

Til forskjell fra f.eks. Chlamydia, Gonoré og Hiv-infeksjon omfattes ikke Kondylomer av smittevernloven. Informasjon til en ny partner om at du har eller har hatt Kondylomer kan aldri bli et absolutt pålagt krav fordi mange mennesker er bærere eller har vært bærere av Papillomavirus uten å vite det. Hvis du har innledet et nytt forhold avgjør du selv hva du vil fortelle hvis dere vil slutte å bruke kondom. Ved samleie med tilfeldige partnere bør du bruke kondom da Papillomaviruset kan overføres svært lett.

Noe klart og entydig svar på dette spørsmålet kan ennå ikke gis. I praksis kan man betrakte seg som smittefri hvis man har vært uten synlige Kondylomer i et halvt års tid.


Smitte

Man kan kun smittes én gang av samme type Papillomavirus. En oppblussing av Kondylomer betyr derfor ikke at man er smittet på nytt. Imidlertid kan man smittes av andre typer Papillomavirus, på et senere tidspunkt, dersom man utsettes for dette f.eks. ved partnerbytte. Kondylomer kan forekomme i munnhulen, men det er svært sjelden. Kondylomer kan smitte ved analsex. Både kvinner og menn kan også få Kondylomer i anus uten å ha hatt analsex.

Dersom din partner har Kondylomer og du selv ikke har noen plager eller symptomer er det ingen grunn til å gå til lege. Dersom du er en kvinne, over 25 år, bør du få tatt en celleprøve. Foreløpig finnes det ingen behandling som kan fjerne viruset som er årsaken til Kondylomer. Det forskes for å utvikle metoder som stimulerer kroppens eget immunforsvar mot Papillomavirus. Vaksine som beskytter mot infeksjonen kom i 2007. Den har forebyggende effekt mot infeksjon av de virustypene som inngår i vaksinen.
 

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo