Botulinumtoksin – virkemåte

Botulinumtoksin fungerer ved å forhindre muskler å trekke seg sammen Dette oppnås ved å hemme frigjøring av signalmolekylet acetylcholin fra nerveceller og nerveendinger.

Botulinumtoksin er et peptid som består av både tunge og lette kjeder. De tunge kjedene binder til reseptorer på nerveendingene. Peptide går senere inn i cellens cytoplasma gjennom en prosess kjent som endocytose. Der fjerner de lette kjedene av Botulinumtoksin en del av proteinet SNARE (soluble N-etylmaleimide-sensitive factor attachment protein receptor).

Dette proteinet er avgjørende for frigjøring (exocystose) av acetylcholin som derved blir stanset. Ulike typer protein deler SNARE proteinet på ulike plasser. Botulinum tokxin type A, C1 og E deler SNAP-25 (synaptosome-associated protein 25 kd), serotyper B, D, F og G deler VAMP (vesicle associated membrane protein – også kjent som synaptobrevin).

Resultat av overnevnt prosess er at acetylcholin forblir inne i nervecellene og kan ikke bli frigjort. Sekundært er det da ingen signalmolekyler som gir beskjed til musklene at de skal trekke seg sammen. Effekten av Botulinumtoksin er midlertidig, og tegn til at muskulær funksjon kommer tilbake tar vanligvis 3 måneder.