Klokke ikon

Våre åpningstider
Man - Fre: 08:30 - 17:00

Kart ikon

Adresse
Wergelandsveien 1, 0167 Oslo

Telefon ikon

Telefonnummer
22 03 21 00

Vil du vite mer om lichen planus?

Time til hudlege

Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.

Mer om Lichen planus

Lichen planus er en vanlig hudsykdom som kan affisere både huden, slimhinnene, neglene og hodebunnen.

Lichen planus i huden

Gir vanligvis et kløende og i sjeldne tilfeller smertefullt utslett. Noen har ingen plager fra hudforandringene. Man får små rødlige, eventuelt lilla forhøyninger i huden som varierer fra 1-10 millimeter i størrelse, og noen ganger flyter utslettet sammen til større flekker. De har ofte flate og skinnende overflater med litt hvitlige striper (Wickham’s striper). Hudforandringene ses ofte på håndristene, nedre delen av ryggen og på utsiden av leggene og armene, men kan komme på hele kroppen. Utslettet kan også oppstå der huden er skadet (Köbner fenomen).

Lichen planus på slimhinner

Ca 75% av de med Lichen planus i huden får også forandringer på slimhinnene. 25% av de med sykdommen har kun slimhinneplager. På slimhinnene i munnen, på tungen, i skjeden og på penisen kan man få typiske hvitlige stripeformede forandringer. Disse forandringene er vanligvis ikke plagsomme. På penisen kan man også se små papler (opphøyde elementer) eller rundlige områder med evt. sårdannelser. Noen få kvinner får mer utbredte forandringer med sårdannelse, evt. blemmer og arr som i verste fall kan føre til sammenvoksninger.

Lichen planus i negler

Neglene kan forandre seg på mange måter. De kan de bli tynne og får ofte langsgående striper, og man kan også miste neglene. Det er kun ca 10% av de med Lichen planus som får symptomer fra neglene.

Lichen planus i hodebunn

Denne tilstanden kalles også Lichen planopilaris. Rammer hårsekkene og kan i verste fall gi vedvarende hårtap. Dette er svært sjelden.

Det finnes i tillegg mer sjeldne spesielle former for Lichen planus. Dette inkluderer en type som gir forandringer i form av tykke flak, spesielt på leggene (Hypertrofisk Lichen planus). Bulløs Lichen planus gir blemmer i utslettet eller på huden for øvrig (Lichen planus pemphigoides).

Forekomst

Lichen planus er litt vanligere blant kvinner enn blant menn. Tilstanden oppstår ofte i 30-60 årsalderen. Det rammer ca 0.22-1% av befolkningen i hele verden. Munnslimhinneforandringer mener man at ca 1-4% av befolkningen får.

Årsak

Man kjenner ikke til årsaken til Lichen planus. Noen mener at det dreier seg om en form for forstyrrelse i kroppens immunsystem. I noen tilfeller kan Lichen planus utløses av medisiner. Man har også sett at noen pasienter med leversykdom, som for eksempel leverbetennelse (Hepatitt C) oftere har Lichen planus enn andre, uten at man kjenner til årsaken til hvorfor dette.

Diagnostikk

Den stilles av en lege/hudlege som undersøker huden. Noen ganger tar legen en hudprøve (biopsi) for å støtte opp under diagnosen og eventuelt utelukke andre ting. Det finnes ingen spesifikk test eller blodprøve.

Sykdommer som kan likne på lichen planus

Utslettet har et relativt typisk utseende. Et lignende utslett kan også være forårsaket av medisiner og allergi. Sjeldne hudsykdommer som Lupus Erythematosus, Lichen nitidus, Lichen striatus, lichen sclerosus, pityriasis rosea, Erythema dyschromicum perstans, psoriasis og Syfilis er sykdommer en hudlege vurderer om det kan være når han ser utslettet.

Prognose

Vanligvis forsvinner utslettet etter noen måneder eller et par år. Hos noen kan det vedvare eller komme tilbake senere. Forandringene på munnslimhinnene forblir ofte der og det diskuteres i fagmiljøet om det muligens kan gi en litt økt risiko for kreft (særlig hos de som har sår). Man har ikke kunnet påvise dette sikkert.

Behandling

Lichen planus på kroppen og slimhinnene behandles i første omgang med lokale kortisonpreparater. Dersom utbredte forandringer på kroppen bruker man i noen tilfeller en kur med kortisontabletter (Prednisolon) eller Neotigason tabletter (Vitamin A). Antihistaminer kan hjelpe mot kløen. Man kan også noen ganger forsøke en spesiell form for lysbehandling (PUVA) eller medisiner som Sandimmun (cellegift) eller Plaquenil (malariamiddel). Dette er en spesialistoppgave, og en slik behandling styres av en hudlege.

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).