H - M
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Lichen sclerosus
Lichen sclerosus er en vanlig kronisk hudlidelse våre hudleger behandler, som hovedsakelig rammer huden i underlivet hos både kvinner og menn. Tilstanden kjennetegnes av kløe, fortykket hud og hvite forandringer i huden. Sykdommen starter typisk med irritasjon og hvite striper i huden. Ubehandlet vil huden bli stram og kronisk irritert. Årsaken er ukjent. Hos menn kan man få trang forhud og arrdannelse, og kvinner sammenvoksinger i skjeden. Lichen sclerosus kan gi problemer med samleie og være smertefullt. Diagnosen stilles som regel ved en undersøkelse av huden. Ved usikkerhet kan man ta en liten hudprøve som bekrefter diagnosen.
Det er en enkel og rask prosedyre som gjøres i lokalbedøvelse. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgrad. De fleste vil oppleve betydelig bedring med bruk av reseptbelagte kortisonkremer i et nedtrappende regime. Det finnes også immunhemmende salver som kan være til hjelp. Omskjæring vurderes hos menn i enkelte tilfeller.
Andre benevnelser på sykdommen er Balanitis xerotica obliterans (BXO) og Lichen sclerosus et atrophicus.
Forekomst
Lichen sclerosus er en relativt vanlig hudlidelse. Eksakt forekomst er ukjent. Sykdommen er cirka seks ganger vanligere hos kvinner enn hos menn, og kan debutere i alle aldre. Det antas at estimert 1 av 660 kvinner i befolkningen har sykdommen. Hos kvinner er debut vanligst før puberteten, eller etter overgangsalderen. Hos menn debuterer sykdommen som regel hos unge gutter og yngre menn. Lichen sclerosus er sjelden hos menn som er omskåret.
Årsak
Årsaken til Lichen sclerosus er fortsatt ukjent. Sykdommen anses i dag som en såkalt autoimmun tilstand. En spekulerer om antistoffer kroppen lager selv er medvirkende til sykdomsutviklingen. Det er en overhyppighet av andre autoimmune sykdommer som Vitiligo og stoffskifteproblemer hos de med Lichen sclerosus. Arvelige faktorer kan også være medvirkende.
Symptomer på lichen sclerosus hos kvinner
Sykdommen rammer vanligvis underlivet. Typiske områder som affiseres er kjønnsleppene (vulva), klitoris og området rundt endetarmen. Sykdommen begynner ofte med betennelse, kløe og hvitlige striper i huden. Overliggende hud er lettblødende og «sigarettpapir»-liknende. Med tid blir huden hvitlig misfarget og fortykket. Områder med små røde flekker og hudblødninger kan forekomme. Lichen sclerosus rammer ikke skjeden eller livmorhalsen. Det vanligste symptomet er kløe, som vanligvis er mest uttalt om kvelden. Svie ved vannlating og småblødninger kan forekomme. De som er hardest rammet kan få en tendens til sårdannelse med svie og smerte ved samleie. Ubehandlet kan sykdommen føre til arrdannelse med tap av kjønnslepper og trang skjedeinngang.
Symptomer på lichen sclerosus hos menn
Hos menn rammer sykdommen vanligvis forhuden, penishodet og mer sjeldent penisskaftet. Et vanlig første symptom er at forhuden blir trang. Enkelte får en trang «ring» som går rundt forhuden. I huden kan man se hvitlige forandringer, og noen får små hudblødninger. Kløe og hudforandringer rundt endetarmen er mindre vanlig hos menn. Ubehandlet kan man få arrdannelse, og problemer med vannlating.
Kan man få lichen sclerosus andre steder på kroppen?
Sykdommen er vanligst i underlivet, men en liten andel (cirka 15 prosent) kan også få hudforandringer andre steder på kroppen. Vanligst er hvitlige hudforandringer i armhulene, rumpa og utsiden av lårene. I sjeldne tilfeller rammer sykdommen også ansiktet, hendene, føttene og neglene. Typiske hudforandringer er hvite felter med fortykkelse av huden.
Diagnostikk
Diagnosen stilles som regel ved at en hudlege/lege undersøker huden. Ved typiske hudforandringer er dette tilstrekkelig. Ved usikkerhet tas en hudprøve (biopsi) som sendes inn til undersøkelser. Diagnostiske forandringer ses da under et mikroskop.
Lichen sclerosus og hudkreft
Risikoen for hudkreft er økt i områder med Lichen sclerosus. Risikoen er relativt liten, og estimeres igjennom livet å være i underkant av 5 prosent. Dette er det viktig å være klar over. Alle med sykdommen bør være informert om dette, og ta kontakt med lege hvis de får nytilkomne hudforandringer eller sår som ikke gror.
Behandling
Lichen sclerosus anses som en kronisk sykdom. Målet med behandlingen er å lindre plager, gi tilbakegang av hudforandringene og forhindre arrdannelser. Tilbakefall under behandling kan oppstå. Det er tilrådelig å komme i gang med behandling så tidlig som mulig etter man har fått diagnosen. Ubehandlet kan sykdommen gi problemer med permanente arr, smerter ved samleie og påvirke vannlatingen. Et annet viktig moment er de psykososiale virkningene av å ha en kronisk hudlidelse i underlivet. Med behandling vil de fleste oppleve god kontroll over sykdommen.
1. Kortisonkremer
Den viktigste og vanligste behandlingen av Lichen sclerosus er bruk av kortisonkremer og -salver. Mest brukt er Dermovat som er en sterk kortisonkrem. Kortisonkrem brukes ofte daglig i starten, med en gradvis nedtrapping. Hyppighet og behov for vedlikeholdsbehandling må individualiseres i samråd med behandlende lege.
2. Protopic
Protopic er en salve mot eksem som hemmer immunologiske reaksjoner i huden. Det finnes enkelte rapporter på at den kan ha en gunstig effekt på Lichen sclerosus. Langtidsstudier er enda ikke publisert. Protopic er per i dag ikke et førstevalg i behandlingen, men kan vurderes i enkelte tilfeller av hudlege.
Kontroller
Dersom man nylig har fått diagnosen er det vanlig at man følges opp med kontroller med 3-6 måneders mellomrom. Når sykdommen har stabilisert seg vil de fleste gå til kontroll en gang i året. Ukompliserte tilfeller følges av som regel av fastleger, mens de med mer uttalte plager følges opp av en hudlege.
Ubehandlet kan Lichen sclerosus gi svært trang forhud hos menn som ikke lar seg reversere av kortisonkremer. I slike tilfeller vil kirurgisk omskjæring vurderes. Kirurgi er også aktuelt om det har utviklet seg hudkreft.
Referanser
- Neill SM, Lewis FM, Tatnall FM et al. British Association of Dermatologists’ guidelines for the management of lichen sclerosus 2010. Br J Dermatol. 2010, p672-682.
