N-S
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Nekrobiosis lipoidica
Nekrobiosis lipoidica er en relativt sjelden kronisk hudsykdom vanligst hos de med diabetes. Årsaken er ukjent. Det har vært spekulert om det skyldes dårlig sirkulasjon i de minste blodkarene. Kvinner rammes oftere enn menn, og de fleste får utslettet i en alder mellom 20-30. Nekrobiose rammer i hovedsak huden på fremsiden av leggene. Det begynner typisk med at man får rødbrune skinnende hudflekker med blank overflate som ikke forsvinner. Med tid blir de større, og kan danne større misfargede flekker med tynn hud.
Diagnosen stilles klinisk ved typiske symptomer og en historikk av diabetes. For å bekrefte diagnosen kan våre hudleger ta en liten hudprøve. Behandling av nekrobiose er vanskelig, og med variabel effekt. En bør unngå støt og trykk på huden som kan gjøre det verre. Kortisonkremer og betennelsesdempende kremer kan forsøkes.
Årsak
Årsaken er fortsatt ukjent. Vi vet at det er en betennelsestilstand i huden, og at Diabetes er den viktigste risikofaktoren. Sykdommen er en betennelsesreaksjon som skader kollagenfibrene i huden og de små blodkarene. Dette gir hudforandringer som ofte blir kroniske. Forekomsten er estimert til 1/300 av de med Diabetes. Tilstanden rammer alle raser, kan komme i alle aldre og er tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Sykdommen er ikke arvelig.
Symptomer
De fleste har ingen plager med utslettet, bortsett fra det kosmetiske. Noen ganger kan man ha en lett kløe. Sykdommen begynner ofte med små felt på leggene som blir røde og opphøyde. Med tid vokser flekkene seg større, og kan i uttalte tilfeller dekke større områder av leggene. Huden blir tynn, utvikler rød og brun misfarging og kan utvikle synlige blodårer. I sjeldne ganger får man også sår i hudområdene.
Hvordan stilles diagnosen?
Hudforandringene ved Nekrobiosis lipoidica er så typiske, at ofte vil en undersøkelse av huden være tilstrekkelig. Det er mulig å ta en liten hudprøve (biopsi) for å bekrefte tilstanden.
Behandling
Enhver behandling vil være mest effektiv i starten når utslettet utvikles. Om utslettet har vedvart lenge, og man har utviklet arr er behandling vanskelig. Resultatet kan bli skuffende. Kortisonkremer er mest brukt i behandlingen, en såkalt DD-behandling, injeksjon med kortisonoppløsninger og noen ganger tablettbehandling. Lysbehandling har vært forsøkt, men resultatet er varierende. En må passe seg for å skade huden, da den er ekstra ømtålelig.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
