Vil du vite mer om Porfyri?
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Erytropoietisk protoporfyri
Kilde: NAPOS
Erytropoietisk protoporfyri (EPP) skyldes nedsatt aktivitet i det avsluttende enzymet i hemesyntesen, nemlig ferrokelatase som inkorporer jern i protoporfyrinet.
Resultatet av dette blir opphoping av fritt protoporfyrin. Det er i den erytroide beinmarg at ferrokelatasen blir hastighetsbegrensende for heme-syntesen og det er derfor her, i erytrocyttene, at protoporfyrinet hoper seg opp. Protoporfyrinet er bundet til globin, men frigjøres, muligens ved små lysdoser, fra erytrocyttene til plasmaproteiner som transporterer protoporfyrin til andre organer i kroppen, bl.a. hud og lever. Her lokaliseres det til lipidholdige strukturer og det er disse som skades når porfyrinet blir truffet av lys med bølgelengde omkring 400 nm. Det er viktig å være klar over at lys med denne bølgelengde også går gjennom vindusglass og finnes i lyset fra lystoffrør. Pasientene kan derfor få symptomer også innendørs, og de kan få forbrenninger i forbindelse med operasjoner dersom ikke spesielle forholdsregler taes for å endre på operasjonslyset.
Erytropoietisk protoporfyri arves prinsipielt autosomalt dominant, men den har en svært variabel penetrans. Dette skyldes at det er nødvendig også med en genetisk faktor fra den “friske” av foreldrene.
Symptomer
De typiske symptomene, som oppstår like etter at pasienten har vært utsatt for lyseksponering, er de samme som vanlig solbrenthet, ved mindre eksponering kan det kun være kløe eller stikkende smerter i huden. De fleste pasienter reagerer mest på lys tidlig på våren. Lysoverfølsomheten er svært varierende fra pasient til pasient. Noen kan ikke være utendørs om dagen i sommerhalvåret, mens andre kun merker symptomer på svært solrike dager. Kroniske forandringer i form av fortykket hud og sårdannelse, spesielt på nese, munn og over fingerknokene forekommer hyppig.
Den mest fryktede komplikasjonen ved erytropoietisk protoporfyri er leverskade. Det er uklart om leveren selv produserer økte mengder protoporfyrin. I alle fall skiller den ut store mengder av det som produseres i den erytroide beinmarg. Utskillelsen skjer gjennom gallen, og blir konsentrasjonen av protoporfyrin for høy, felles protoporfyrin ut og det dannes gallestein. Protoporfyrin i seg selv skader celler og strukturer i leveren. Dette kan føre til levercirrhose og leversvikt. Det er imidlertid heldigvis kun et fåtall av pasienter med EPP som får leversvikt.
Diagnostikk
Diagnosen EPP kan en få mistanke om ved økt lysoverfølsomhet, ofte hos nyfødte og små barn. Dersom eksposisjonen ikke er sterk nok, vil det ikke komme utslett, men bare stikkende smerter og barnet vil skrike i forbindelse med, og etter soleksposisjon. Der er økte mengder av fritt protoporfyrin i erytrocyttene. Ved jernmangel og blyforgiftning finnes også økte mengder protoporfyrin i erytrocyttene, men i disse tilfellene er det zink-protoporfyrin som akkumuleres og ikke fritt protoporfyrin. Utskillelse av protoporfyrin i feces vil som oftest være forhøyet. Ved leversvikt vil en også finne økte mengder porfyriner i urinen. Ferrokelatase, nedsatt til 30-50% av normal aktivitet, kan en undersøke i retikulocytter eller lymfocytter. Nedsatt enzymaktivitet kan også brukes til å detektere personer med latent EPP. Når man etterhvert får kartlagt mutasjonene i de ulike EPP-familiene, vil dette kunne brukes til å diagnostisere personer med latent EPP.
Behandling
Pasientene må unngå det som kan utløse symptomer. Det er først og fremst sollys og dernest faktorer som øker erytropoiesen. Alkohol har vist seg å være skadelig, likeledes faste og medikamenter som kan påvirke leveren. Blodgiving bør unngåes. Når det gjelder jerntilførsel er det delte meninger. I enkelte tilfeller er det vist at tilførsel av jern i forbindelse med en lett jernmangel, kan gjøre pasienten verre, i andre tilfelle blir pasienten bedre.
Vaksine mot Hepatitt A og B
Det anbefales at alle EPP pasienter vaksinerer seg mot Hepatitt A og B for å forebygge ekstra belastning på lever og dermed redusere totalrisikoen for alvorlig leversvikt. EPP er primært en hudsykdom, men hos noen av pasientene (ca. 1/3) sees også varierende grad av leveraffeksjon. Dette fordi metabolitten protoporfyrin akkumulerer i leveren. 1-4 % av disse utvikler alvorlig leversvikt.
Når vaksinere?
Alle pasienter med EPP bør vaksineres ved diagnosetidspunktet. Barn bør vaksineres før de begynner i barnehage eller skole. Dersom vedkommende ikke er vaksinert bør vaksinering vurderes ved første anledning.
Anbefalt vaksine:
Bruk gjerne kombinasjonsvaksinene Twinrix Voksen eller Twinrix Paediatric (1-15 år).
Preeksponeringsimmunisering for hepatitt A og B er gratis for EPP pasienter
Blåresept skrives ut av fastlege/behandlende lege og sendes direkte til Folkehelseinstituttet (se adresse under). Lege må krysse av for refusjon etter paragraf 4, skrive diagnose på resepten, Erytropoietisk protoporfyri (E80.0) og referere til indikasjonsgruppe D (kronisk leversykdom). Folkehelsa må godkjenne søknaden (blåresepten) før de sender ut vaksinen.
Spesialsolkrem
Solkremer med fysisk filter gir en delvis beskyttelse mot de skadlige strålene, mens solkremer med kjemiske filter ikke har noen beskyttende effekt ved EPP.
Spesialist innen hudsykdommer, pediatri, indremedisin eller av lege ved tilsvarende sykehusavdeling kan skrive ut en spesialutviklet solkrem, Reflectant Sun Screen, på blåresept. Denne solkremen har ikke forhåndsgodkjent refusjon i Norge, og det må søkes om individuell refusjon for å få refundert deler av kostnadene. Barn som får innvilget individuell refusjon får solkremen gratis.
Beskyttelse ved bruk av spesialfilm
Det er bare en del av lysets spekter (fiolett/blåfiolett farge og bølgelengde rundt 400 nm) som forårsaker symptomer og skader i huden hos personer med EPP. Denne delen av spekteret passerer gjennom vindusglass, men kan filtreres bort ved bruk av en spesialfilm.
Oppfølging
Regelmessige kontroller er viktig for å oppdage biokjemiske parameter som kan tyde på en leverpåvirkning. Progresjon fra leverpåvirkning til leversvikt kan utvikle seg raskt (se mer informasjon om dette under). Stigende mengde porfyriner i erytrocytter kan være et tegn på progresjon.
En del pasienter har også en lettere mikrocytær anemi utenat det foreligger jernmangel. Denne anemien er hos de fleste ut trykk for en steadystate nedsatt erytropoiese og skal ikke behandles med jerntilskudd.
Vitamin-D-mangel forkommer relativt hyppig hos EPP pasienter fordi pasientene forebygger symptomer ved å unngå sol lys. Det anbefales at personer med EPP tar et daglig tilskudd av vitamin D og kalsium gjennom hele året.
Det anbefales årlige kontroller for personer med EPP. Det anbefales hyppigere kontroller (hver 4-8 mnd) dersom mengden av porfyriner øker eller blodprøver viser tegn til leverskade.
Leveraffeksjon
Hvis leveren affiseres, er det viktig å forsøke å nedsette heme-syntesen og derved produksjonen av protoporfyrin. Dette kan gjøres ved hypertransfusjon eller ved utskiftning av pasientens erytrocytter. Ved leversvikt, må en forsøke levertransplantasjon. I dette stadium er pasienten ofte ekstremt lysoverfølsom, og det er viktig at operasjonen utføres med minst mulig lys med bølgelengde omkring 400 nm.
Beinmargstransplantasjon
I fremtiden vil det kanskje være mulig å tilby disse pasientene en benmargstransplantasjon som da nærmest vil være en kausal behandling.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
