Pretibialt myxødem

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Pretibialt myxødem

Hva er årsaken til Pretibialt myxødem?
Fortykkelsen i huden skyldes en akkumulering av såkalte Mucopolysakkarider (slim) i lærhuden (Dermis).


Symptomer

Sykdommen rammer vanligvis huden på fremsiden av skinnleggene. Andre steder som kan rammes er føttene, tærne og sjeldne tilfeller er rapportert med affeksjon av skuldrene, ørene og nesen. I begynnelsen ses kun en lett hevelse (ødem) i huden. Med tid blir huden fortykket, og det kan danne seg harde knuter. I enkelte tilfeller utvikler det seg et større ikke-pitting lymfødem med vorteliknende utvekster – også kalt Elephantiasis. En andel av pasienter med Graves sykdom vil også få Eksoftalmus.


Hva er årsaken?

Pretibialt myxødem er sterkest assosiert med høyt stoffskifte (Hypertyroidisme), og spesielt Graves sykdom. Graves sykdom er den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Graves er en autoimmun sykdom som skyldes produksjon av IgG antistoffer mot TSH reseptorene. En teori er at disse antistoffene også påvirker fibroblaster i huden og stimulerer økt dannelse av Mucopolysakkarider og Hyaluroinsyre. En annen kjent risikofaktor er røyking.
 

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved typiske hudforandringer, og kan bekreftes med en hudprøve. En biopsi vil vise store mengder Mucin i lærhuden, og en lett betennelse rundt blodårene. En vil også ta blodprøver for å sjekke stoffskifte.
 

Behandling

Dersom man finner en sykdom i stoffskifte, bør denne behandles og korrigeres først. Enkelte ganger kan dette gi en forbedring i huden, men ikke alltid. Lette forandringer i huden trenger ingen aktiv behandling. Om hudforandringene er mer uttalte vurderes kortisonkremer, lokale steroider under okklusjon med Kolloidplater (DD behandling) eller injeksjon med kortison. Bruk av kompresjonsbind og lymfedrenasjeterapi kan være aktuelt. Ved manglende respons finnes det rapporter på flere medikamenter som kan vurderes, men effekten er variabel og en må veie risiko for bivirkninger opp mot effekt. Spontan bedring uten behandling forekommer hos mange over tid. 
 

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo