Hudsykdommer A-Å

Psoriasis

Del på:

Oslo Hudlegesenter

Psoriasis - lysbehandling


Lysbehandling og tablettbehandling er alternativer for de med mer utbredt psoriasis.
Lysbehandling vurderes av hudlege for de som ikke kommer til mål med lokalbehandling eller har utbredte forandringer i huden. Tablettbehandling er forbeholdt de med alvorlig psoriasis og psoriasis leddgikt.


1.  LYSBEHANDLING


De fleste pasienter med psoriasis blir bedre om sommeren. En viktig årsak til dette er den behandlende effekten av ultrafiolett bestråling. Dette kan man også nyttiggjøre seg av med såkalt lysbehandling. Medisinsk lysbehandling tilbys hos privatpraktiserende hudleger og hudavdelinger. Hovedtypene er UVA (langbølget) og (UVB) kortbølget utlraviolett lys. UVB deles inn i to undergrupper: smalspektret (TL-01) og bredspektret (UVB). Hvis hele kroppen skal behandles står man inne i et lyskabinett. Behandling med lys krever at man er undersøkt og har en oppfølging hos hudlege.


UVB (bredspektret UVB)


Lysbehandling med bredspektret UVB stråler (270-350 nm) har vært brukt i en årrekke som terapi for psoriasis og andre hudlidelser. Dette er kortbølget ultrafiolett lys som man også finner i vanlige solstråler. Behandlingen gis i spesielle UVB lyskamre som finnes på de fleste hudlegekontor. Vanlige solarier inneholder lite UVB stråler og er ingen god erstatning. UVB lys påvirker i hovedsak cellene i overhuden. Lysbehandling fungerer ved å hemme celledelingshastigheten og mengden betennelsesdannende celler i huden. Resultatet er reduksjon i kløe og tilbakegang av utslett. Det er tilrådelig å være så flass/skjellfri som mulig før oppstart. Det er derfor tilrådelig å bruke salicylvaselin noen dager før oppstart slik at lysstrålene trenger bedre inn i huden. Behandlingen gis 3-5 ganger i uken, og hver behandling tar kun noen få minutter.


TL-01(Smalspektret UVB)


Smalspektret UVB (311-313 nm) har vært tilgjengelig siden slutten av 1990-tallet. Det inneholder en bestemt bølgelengde som er vist i kliniske studier å være spesielt effektivt mot psoriasis. Behandlingen fører til mindre betennelsesreaksjon i huden sammenliknet med bredspektret UVB og er mer effektiv. Behandlingen gis 2-3 ganger i uken, og hver behandling tar kun noen få minutter.


PUVA


PUVA (Psoralen + UVA lys) er en behandling som i dag kun vurderes for de med utbredt psoriasis. Behandlingen består av at man tar psoralen kapsler før man belyser huden med UVA stråler (langbølgede stråler). Psoralen gjør huden blir mer følsom for lys. Denne kombinasjonen reduserer celledelingen og har en immundempende effekt i huden. Har man inntatt psoralen kapsler vil man være lysømfintlig resten av dagen og må beskytte seg med solkrem, solhatt og solbriller i dagslys. Et alternativ til å ta psoralen kapsler er å ta et spesialbad med psoralener før lyseksponering.


Behandlingsreiser


Behandlingsreiser til utlandet er et tilbud til utvalgte pasienter med psoriasis i den delen av året der sykdomsaktiviteten vanligvis er størst – det vil si høst, vinter og vår. Klimabehandling har vanligvis en varighet på 3 uker. Målet er å forbedre psoriasis utslettet gjennom solbehandling, gi kunnskap som gir bedre innsikt og mestring av sykdommen samt gi råd om kosthold og fysisk aktivitet. Søkere blir prioritert avhengig av hvor mye utslett de har, og kan vurderes etter egen legesøknad samt egensøknad. Det finnes egne behandlingstilbud for voksne, ungdom og barn med psoriasis. Tilbudet organiseres av Rikshospitalet i Oslo.


Har lysbehandling noen bivirkninger?


Lysbehandling har generelt lite bivirkninger. En liten andel vil bli lett solbrent hvis man går for raskt opp i styrke. En bør være spesielt oppmerksom på om man tar noen medisiner som kan gi økt lysømfintlighet. Som ved all ultrafiolett bestråling kan behandlingen øke fare for utvikling av hudkreft.


2. GRENSESTRÅLER


Grensestrålebehandling kalles også Bucky behandling. Grensestråler er en form for røntgenstråler med lang bølgelengde som bare trenger inn i det ytterste hudlaget (0.5-1mm). Behandlingen er spesielt effektiv mot velavgrensede områder som hodebunn og hender. Grensestråler gis som regel en gang per uke i totalt 4-6 uker. Behandlingen er smertefri, men kan gi litt varmefølelse og prikking i huden. Det finnes en liten økt risiko for hudkreft i grensestrålebehandlet hudområde. Denne risikoen er imidlertid svært liten, og nærmest ikke eksisterende hvis man holder seg under totaldoser på 100 Gray mot et bestemt hudområde (tilsvarende ca. 25 behandlinger). Grensestråler tilbys på de fleste hudavdelinger og enkelte privatpraktiserende hudleger. Både gravide og ammende kan få grensestråler.


3.  SYSTEMISK BEHANDLING (tablettbehandling)


Hvis man ikke har kommer til mål med kremer/salver og lysbehandling kan det være aktuelt å forsøke medisiner som tas opp i hele kroppen. Slik tablettbehandling styres av hudleger. Dette er legemidler med potensielle bivirkninger, og således vurderes dette individuelt.


Methotrexate®


Methotrexate tablettbehandling har vært brukt innen hudfaget i snart 40 år, og er ofte et førstevalg ved tablettbehandling. Det vurderes der man ikke har kommet til mål med lys- og lokalbehandling, eller der man har psoriasis leddgikt. Methotrexate hemmer celledelingen i huden, og hemmer betennelsesceller. Effekten kommer gradvis over 1-3 måneder, og man tar stilling til om behandlingen fungerer etter 3-6 måneder. Medisinen tas kun en dag i uken, og kombineres med tilskudd av folsyre. Behandlingen krever spesialistoppfølging av hudlege. Blodprøver må tas hyppig i starten, men etter hvert kun hver tredje måned. De fleste får ingen bivirkninger. Noen vil oppleve kvalme og løs avføring dagen etter tablettinntak, men denne bivirkningen avtar som regel med tid. Mer alvorlig bivirkninger forekommer sjelden. Bakgrunnen for hyppig blodprøvetaking er sjeldne tilfeller av hemming av benmarg og påvirkning av lever. Methotrexate bør ikke kombineres med alkohol og visse andre typer legemidler. Man skal heller ikke bli gravid under og 3 måneder etter avsluttet behandling (gjelder begge kjønn). Methotrexate kan også gis i sprøyteform (Metex®).


Neotigason® (Acitretin)


Neotigason tablettbehandling er et medikament som har vært brukt i flere tiår i behandling av psoriasis. Det tilhører legemiddelgruppen retinoider som er beslektet med A-vitamin. Virkestoffet hemmer forhorningen av huden og normaliserer modningen av hudcellene. Legemiddelet demper også betennelse i huden. Tablettene tas daglig, og dose bestemmes av spesialist. Behandlingen krever oppfølging av hudlege. Blodprøver må tas regelmessig for å følge med fettverdier i blodet og påvirkning av leveren. De fleste bivirkninger er forbigående og ikke farlige. Vanlige bivirkninger er tørrhet i hud, lepper og øyne samt solømfintlighet. Dette kan motvirkes ved bruk av vaselin, kunstig tårevæske og solbeskyttelse. Mer sjeldne bivirkninger er håravfall, muskelsmerter, forandringer i fettstoffskiftet og beinskjørhet. Neotigason er fosterskadelig og skal ikke tas av kvinner i fertil alder som planlegger å bli gravid. Det kreves sikker prevensjon under en lang periode avsluttet behandling.


Sandimmun® (Ciklosporin)


Sandimmun er et legemiddel som hemmer immunforsvaret. Det hemmer betennelsescellene som er medvirkende til at man får psoriasis. Medisinen brukes i mindre grad for psoriasis i dag, men kan vurderes i tilfeller der man ønsker rask effekt. Langtidsbruk kan påvirke nyrene, øke fettstoffene i blodet og øke blodtrykket. Behandlingen gis derfor vanligvis kun i 3-6 måneder. Blodprøver må tas regelmessig, og krever oppfølging av hudlege. Under sandimmunbehandling blir immunforsvaret noe nedsatt, som medfører en noe økt infeksjonsrisiko. De fleste bivirkninger er lette og doseavhengig. De vanligste bivirkningene er kvalme, redusert appetitt og muskelsmerter. Mer sjeldne bivirkninger er påvirkning av benmarg, hovent tannkjøtt og økt hårvekst. Sandimmun skal ikke tas sammen med grapefrukt, og man må sjekke interaksjonen før det kombineres med andre legemidler. Det anbefales å bruke solkrem om sommeren under behandlingen.


Fumaderm® (Fumarsyre)


Fumaderm tablettbehandling er mye brukt i Europeiske land, og har vært en terapi for psoriasis i over 30 år. Medisinen tas i tablettform og man trapper vanligvis opp behandlingen gradvis til vedlikehold med 2-4 tabletter daglig. De vanligste bivirkningene er mage/tarmproblemer som kvalme og diaré samt flushing (rødflammet i ansiktet). Disse bivirkningene avtar med langtidsbruk, og alvorlige bivirkninger er sjeldne. Fumaderm skal ikke tas av gravide eller de med lever- og nyresykdom


Linker


http://www.dermatologi.no/hudsykdommer-n-s-psoriasis.html



Referanser

  1. Menter A, Gottlieb A, Feldman SR et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 1. Overview of psoriasis and guidelines of care for the treatment of psoriasis with biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:826-50)
  2. Gottlieb A, Korman NJ, Gordon KB et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 2. Psoriatic arthritis: overview and guidelines of care for treatment with an emphasis of the biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:851-64)
  3. Menter A, Korman NJ, Elmets CA et al. Guidelines of care for the managmenet of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 3. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2009 Apr 60(4):643-59.
  4. Menter A, Korman NJ, Elemts CA et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol 2009. Jun 1 (Epub ahead of print).
  5. Swanbeck G, Inerot A, Martinsson T, et al. Genetic counseling in psoriasis: empirical data on psoriasis among first degree relatives of 3095 psoriatic probands. Br J Dermatol 1997: 137: 939–942.







14-07-2016