Hudsykdommer A-Å

Del på:

Oslo Hudlegesenter

Seboreiske keratoser


Seboreiske keratoser er en svært vanlig godartet utvekst i huden. De går under
flere navn som senil vorte, talgvorter og ”gammelmannsvorter”.


Hvordan ser de ut?


Seboreiske keratoser begynner vanligvis som flate mørke flekker i huden. Noen får kun en enkeltstående ”flekk”, mens de fleste får flere. Etter hvert utvikler de en ru vorteliknende overflate og blir tykkere. Fargen varierer fra lysebrun til mørkebrun. De er ofte ru å ta på, og kan ha en stearinaktig tørr overflate. I størrelse varierer de fra noen få millimeter til flere centimeter store. De kan forekomme hvor som helst på kroppen men er vanligst på bryst, rygg, ansikt og hender. Seboreiske keratoser forekommer ikke på slimhinner, under føttene eller i håndflaten. Hvis man ser på hudforandringen med et forstørrelsesglass (dermatoskop) vil man som regel se små hornperler. Det er ikke noe man kan gjøre for å forebygge dannelse av seborreiske keratoser, og det er ikke smittsomt.


Hvor vanlig er seboreiske keratoser


I kliniske studier har man funnet at 88%; av befolkningen over 64 år har en eller flere seboreiske keratoser. De forekommer også i yngre aldersgrupper. I en studie fra 2000 fant man seboreiske keratoser hos 8.3%; av menn og 16.7%; av kvinner. De er vanligere hos de med lys enn hud enn mørkhudede.


Hva er årsaken til seborreiske keratoser


Årsaken er til at man får disse er ukjent, men de oppstår hyppigere på soleksponerte områder. Det antas at det er en genetisk komponent da slike forandringer ofte går i familier.


Kan seboreiske keratoser være farlige


Seboreiske keratoser er ikke farlige og fører vanligvis ikke til noen plager. De kan være kosmetisk skjemmende. De kan komme borti klær og kan i periodevis bli betente. Hos noen forsvinner de av seg selv, men vanligvis blir de værende over lang tid. Det er viktig å skille seboreiske keratoser fra andre pigmenterte forandringer i huden. Den viktigste diagnosen å utelukke er føflekk kreft. Andre tilstander man bør vurdere er vanlige føflekker, vorter, skin tags, lentigo (leverflekker), solskadet hud og basalcellekreft.


Hvordan stilles diagnosen


En lege vil som regel stille diagnosen seboreisk keratoser kun ved å undersøke huden. Ved usikkerhet tar man en liten hudprøve.


Hvilken behandling finnes?


Seboreiske keratoser behøver i seg selv ingen behandling. Hvis man velger å fjerne dem er det utelukkende av kosmetiske årsaker. Hudleger vurderer flere alternativer for å gi et best mulig kosmetisk resultat: 

  • Frysebehandling & kurettage: Dette er den mest brukte metoden. En hudlege vil som regel skrape (kurettere) overflaten på keratosen først for å fjerne det øverste hornlaget. Man vil deretter frysebehandle området forsiktig. Det danner seg da en liten skorpe som faller av i løpet av få dager. Risikoen ved frysebehandling er tap av pigment i området (hypopigmentering) og det er alltid en risiko at keratosen kan komme tilbake igjen. Utført korrekt er det kosmetiske resultatet som regel svært bra.
  • Trikloreddiksyre (TCA peeling): Det er mulig å pensle flate seboreiske keratoser med denne syren. Det etser bort det øverste hudlaget, og gir som regel et svært godt kosmetisk resultat.
  • CO2 laserbehandling: Et mer kostbart alternativ er å brenne bort hudforandringen med en CO2 laser.






13-05-2016