Vil du vite mer om Seborreiske keratoser?
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Har du brune flekker i huden?
Oslo Hudlegesenter tilbyr kort ventetid til hudlege for fjerning av seboreiske keratoser.
Seborreiske keratoser
Seborreiske keratoser er en vanlig årsak til brune flekker i huden, og noe vår hudleger ofte behandler. De går under flere navn som Senile vorter, Talgvorter og ”Gammelmannsvorter”.
Hvordan ser de ut?
Seborreiske keratoser begynner vanligvis som flate mørke flekker i huden. Noen får kun en enkeltstående ”flekk”, mens de fleste får flere. Etter hvert utvikler de rue vorteliknende overflater og blir tykkere. Fargen varierer fra lysebrune til mørkebrune. De er ofte rue å ta på, og kan ha en stearinaktig tørr overflate. I størrelse varierer de fra noen få millimeter til flere centimeter store. De kan forekomme hvor som helst på kroppen, men er vanligst på brystet, ryggen, ansiktet og hendene. Seborreiske keratoser forekommer ikke på slimhinnene, under føttene eller i håndflatene. Om man ser på hudforandringene med et forstørrelsesglass (dermatoskop) vil man som regel se små hornperler. Det er ikke noe man kan gjøre for å forebygge dannelse av Seborreiske keratoser, og de er ikke smittsomme.
Hvor vanlig er Seborreiske keratoser?
I kliniske studier har man funnet at 88% av befolkningen over 64 år har en eller flere Seborreiske keratoser. De forekommer også i yngre aldersgrupper. I en studie fra 2000 fant man seborreiske keratoser hos 8.3% av menn og 16.7% av kvinner. De er vanligere hos de med lys hud enn hos mørkhudede.
Årsak
Årsaken til Seborreiske keratoser er ukjent, men de oppstår hyppigere på soleksponerte områder. Det antas at det er en genetisk komponent, da slike forandringer ofte går i familier.
Kan Seborreiske keratoser være farlige?
Seborreiske keratoser er ikke farlige og fører vanligvis ikke til noen plager. Imidlertid kan de være kosmetisk skjemmende. De kan komme borti klær, og de kan i perioder bli betente. Hos noen forsvinner keratosene av seg selv, men vanligvis blir de værende over lang tid. Det er viktig å skille Seborreiske keratoser fra andre pigmenterte forandringer i huden. Den viktigste diagnosen å utelukke er føflekkreft. Andre tilstander man bør vurdere er vanlige føflekker, vorter, skin tags, lentigo (leverflekker), solskadet hud og basalcellekreft.
Diagnostikk
En lege vil som regel stille diagnosen Seborreiske keratoser kun ved å undersøke huden. Ved usikkerhet tas en hudprøve.
Behandling
Seborreiske keratoser behøver i seg selv ingen behandling. Om man velger å fjerne dem er det utelukkende av kosmetiske årsaker. Hudleger vurderer flere alternativer for å gi et best mulig kosmetisk resultat.
- Frysebehandling & Kurettage: Dette er den mest brukte metoden. En hudlege vil som regel skrape (kurettere) overflaten på keratosen først for å fjerne det øverste hornlaget. Man vil deretter frysebehandle området forsiktig. Det danner seg da en liten skorpe som faller av i løpet av få dager. Risikoen ved frysebehandling er tap av pigment i området (hypopigmentering), og det er alltid en risiko for at keratosen kan komme tilbake. Utført korrekt er det kosmetiske resultatet som regel svært bra.
- Trikloreddiksyre (TCA peeling): Det er mulig å pensle flate Seborreiske keratoser med denne syren. Det etser bort det øverste hudlaget, og gir som regel et svært godt kosmetisk resultat.
- CO2 laserbehandling: Et mer kostbart alternativ er å brenne bort hudforandringen med en CO2 laser.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
