Hudforandringer under svangerskap

Pigmentforandringer
Økt pigmentering i huden sees hos opptil 90% av gravide kvinner. Det vanligste er en lett og jevn økning av brunfargen i huden i de områdene som allerede er mørkt pigmentert (området rundt brystvortene, omkring kjønnsorganene og i armhulene). Hos enkelte mørkner den bleke, vertikale midtstripen (Linea alba) på magen. Dette ses som en mørk/brun vertikal stripe nederst på magen og kalles da Linea nigra. Andre opplever at fregner, føflekker og arr blir mørkere pigmentert.

Melasma (Chloasma, Kloasma) er også svært vanlig. Det er en hudforandring i ansiktet med ujevn, flekkvis brunpigmentering oftest i pannen, på kinnene eller på overleppen. Dette kan være den mest plagsomme kosmetiske forandringen i svangerskapet og forekommer hos opptil 70% av alle gravide kvinner. Årsaken er økt Melaninavleiring i huden som man tror skyldes hormonelle forandringer. UV-stråling og synlig lys kan forverre tilstanden og gjøre forandringene permanente. Tilstanden kan forebygges ved bruk av riktig solbeskyttelse. For de fleste går hudforandringene spontant tilbake når barnet er født. Enkelte får liknende plager ved bruk av p-piller.

Hår- og negleforandringer
Varierende grad av økt behåring ses hos de fleste gravide, særlig i ansiktet. Ved uttalt økt hårvekst i svangerskapet bør lege kontaktes og eventuell bakenforliggende sykdom utelukkes. Mange opplever økt hårtap etter fødselen (Telogen effluvium). Denne perioden varer vanligvis 1-5 måneder, men kan vedvare opptil 15 måneder etter fødselen. Hårtap kan også forekomme under et svangerskap og er ikke uvanlig. Det skyldes hormonelle endringer. Som regel vil håret komme gradvis tilbake igjen etter fødselen.
Mange gravide kvinner kan oppleve økt negleskjørhet, dannelse av tverrgående furer, fortykning av huden under neglene og at negler lettere løsner. De fleste av disse endringene går tilbake etter fødselen. Årsaken er ikke fullstendig klarlagt.

Endret svette- og talgkjertelfunksjon
Mange gravide opplever økt svetting. Denne endringen settes i sammenheng med økning i stoffskiftet under svangerskapet. Effekten på kviser er uforutsigbar, noen rapporterer om mindre kviser i svangerskapet, mens for andre kan tilstanden forverres.

Endring av bindevev
Opptil 90% av alle gravide kvinner utvikler strekkmerker (Striae gravidarum). Oftest oppstår strekkmerkene i sjette eller sjuende måned. Strekkmerker er mer uvanlig hos asiatiske og afroamerikanske kvinner. Strekkmerkene oppstår som følge av hormonelle faktorer og strekk av huden. Etter fødselen blekner ofte strekkmerkene og blir mindre synlige, men de blir aldri helt borte.

Endring i blodårene i huden
Normale forandringer i produksjonen av hormonet østrogen i svangerskapet kan forårsake ulike endringer i de små blodårene i huden. På fagspråket kalles dette vaskulære endringer. Blodårene kan utvide seg, de kan øke i antall og de kan klumpe seg sammen. De fleste av disse vaskulære endringene går tilbake etter fødselen. Eksempler på blodåreendringer i svangerskapet kan være Spider nevi rundt øyne (blodkar i huden som ser ut som en liten stjerne), røde håndflater, åreknuter, hevelse, ansiktsrødming, Elveblestlignende hudreaksjoner, varme- og kuldefornemmelser og blåmarmorert hud når man utsettes for kulde.

Endringer i tannkjøtt
Tannkjøttendringer sees i varierende grad hos de fleste gravide og inntreffer som regel i siste tredel av svangerskapet. Forandringene kan bestå av for eksempel lettblødende rødt tannkjøtt og tannkjøttbetennelse. Sjeldnere kan det oppstå godartede, men permanente blåfiolette kuler i tannkjøttet som kalles Granuloma gravidarum. Disse kan fjernes kirurgisk.