Vil du vite mer om syndromer?
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
SAPHO syndrom
SAPHO syndrom er en sjelden tilstand som kjennetegnes av forandringer i bena, leddene og huden. Tilstanden ble først beskrevet i 1987. Tilstanden kan begynne i alle aldre. De typiske forandringene ved SAPHO er flere, og deretter navnet (Synovitt, Acne, Pustulose, Hyperostosis, Osteitt).
Hva er de vanligste symptomene på SAPHO syndrom?
Vanlige forandringer ved SAPHO syndrom er:
- Overvekst/fortykkelse i bena (Hyperostosis) og betennelse i bena (Osteitt). Dette kan som regel påvises på røntgen. Dette kan medføre bensmerter og ømhet, og symptomene er ofte verst om kvelden. Vanlige områder som rammes er brystbenet/brystkassen, ryggraden, bekkenet, lårbena og kjevebena.
- Synovitt: Betennelse i hinnen rundt leddene.
- Hudforandringer: De vanligste hudforandringene ved SAPHO erpalmoplantar pustulose (PPP), hidrosadenitt og uttalte akne(kviser). Det er også beskrevet enkelte tilfeller med vanlig psoriasis. Hudforandringer kan komme før, samtidig eller etter forandringer i bena.
Kan SAPHO være assosiert med andre sykdommer?
SAPHO kan være assosiert med IBD som Morbus Crohn og Ulcerativ kolitt.
Hvordan stilles diagnosen SAPHO?
SAPHO er en sjelden og ikke alltid enkel diagnose å stille. Mange går derfor lenge uten å få en sikker diagnose. Årsaken til SAPHO er ukjent. For å stille diagnosen SAPHO må man utelukke andre årsaker til symptomene. Utredningen man tar må individualiseres fra person til person avhengig av problemstilling. Således må man ofte innom flere ulike spesialister.
Tilstander som må utelukkes inkluderer Leddgikt, andre årsaker til benbetennelse og infeksjon i bena (Osteomyelitt). Røntgenbilder (og ofte CT/MR) bør tas som del av utredning, samt blodprøver (Senkning, CRP, HLA-B27, revmatisme prøver). En hudbiopsi av hudlege kan også være til nytte.
Hvordan behandles SAPHO syndrom?
Behandling for SAPHO må individualiseres. Det er en lang rekke medikamenter som kan brukes, og valg avhenger av hva man finner på undersøkelsene. Dette kan således ikke forskuteres. Medisiner brukt inkluderer betennelsesdempende medisiner (NSAIDS), leddgiktsmedisiner, bisfosfonater (som beskytter ben) og noen ganger diverse antibiotika. Huden kan behandles med tetracyclin eller evt. lysbehandling. Det avhenger av hvilken hudforandringer man har.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
